De store oppdagelser PDF
Preview De store oppdagelser
CAPPELENS VERDENSHISTORIE BIND 10 De store opp dagelser ARILD HVIDTFELDT m ■ SSSSSSS** J. W. CAPPELENS FORLAG A S Nordisk hovedredaktør: ERLING BJØL Norsk redaktør: KNUT MYKLAND Oversatt av: O ddvar Dahl © J. W. Cappelens Forlag a-s 1984 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og Knud Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel Surland Billedtekster: Knud Sandvej /I ^_i Å1 vd “5J )J Cappelens Verdenshistorie er satt med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden og trykt hos Otava, Finland 1984. Illustrasjonene er reprodusert av Scanlith, København. Omslag og bokbind ved Reidar Gjørven. ISBN 82-02-04935-0 (ib.) - bind 10 ISBN 82-02-04960-1 (komplett) Innhold ET' Forord ........................................ 7 sum og død, 144. Stadige kamper i mange år, 148. Nord-Amerikas indianere ............ 9 Innvandring og spredning, 10. De Øyene i Stillehavet ..................... 152 naturlige regioner, 11. De store Øygruppene, 152. De edle ville, 155. skogene i øst, 15. De mange folke Magellan, 156. Den polynesiske tre slag på prærien, 16. Hesten på høy- kanten, 159. Mikronesia, 160. Filip prærien, 18. Møte med europeerne, pinene, 163. Spanierne i Manila, 20. Fantasiens sju byer, 22. Rekogno- 164. Guvernørenes vanskeligheter, seringer på østkysten, 26. «Konge 166. Kineserne som problem, 168. riket Hochelaga», 28. Nord-Amerika De «svarte» i Melanesia, 172. Bane i år 1600, 30. brytende forskere, 174. Misjonærer og handelsfolk, 177. De innfødte i Mexicos høykulturer..................... 32 Australia, 178. Kengurulandet, 182. Den eldste høykultur, 35. Jaguarkult, 38. Tall og kalendere, 40. Monte Sørøst-Asia................................... 186 Alban og zapotekerne, 42. Storbyen Madjapahit-riket, 186. Islam på Teotihuacån, 46. Toltekernes erob fremmarsj, 191. Albuquerque, 193. ringer, 50. Mayaenes fortid, 55. Nytt Nederlenderne, 195. Vietnamesernes syn på gammel kultur, 56. Mix- erobringer, 198. Thaifolkenes an tekerne i Oaxaca, 60. Det aztekiske komst, 200. Det urolige Burma, 203. riket, 65. Tetzcoco som forbilde, 69. Mexico under Motecuzoma, 72. Cortéz dukker opp, 77. En velkomst India og islam ............................... 207 for gudene, 82. Innmarsjen i hoved Indisk innflytelse, 207. Mahmud av staden, 87. Erobringens siste faser, Ghazni, 208. Slave-sultanene i Delhi, 89. Massakre på meksikanerne, 90. 213. En kvinne på tronen, 216. Spaniernes bedrøvelige natt, 92. Terrorregimer, 219. Virkningene for Rikets undergang, 95. hinduismen, 223. De sørindiske riker, 226. Cholaer og chalukyaer, 230. Sør-Amerikas høykulturer............ 101 Muslimske fremstøt mot sør, 232. Pampas-indianerne, 101. De eldre En fredsfyrste, 236. Timur Lenks kulturer, 105. «Solens barn», 112. herjinger, 239. Hinduismens fristed i Langørene, 114. Åtte halvmytiske sør, 239. Portugiserne kommer, 244. herskere, 117. To store erobrere, 119. Hinduriket bryter sammen, 248. Riket blir enda større, 123. Rikets Stormogulen Babur, 250. Kanonenes administrasjon, 124. Maktens høyde triumf, 253. India går tapt, 256. punkt, 129. Atahuallpa og Huascar, Akbar den store, 257. Skatte- og 133. Huascars nederlag, 135. Pizarro sosialreformer, 262. Jahangir og Sjah møter Atahuallpa, 139. Blodbadet i Jahan, 265. Religionsforfølgelse, 269. Cajamarca, 142. Atahuallpas løse- Engelskmennene får et fotfeste, 270. Aurangzeb, 273. Mogulrikets fall, slaver, 307. Kongeriket Kongo, 310. 273. Maratha-riket, 276. Kolonien Angola, 314. Sør-Afrika før koloniseringen, 317. Øst-Afrikas sær Afrika sør for Sahara ................. 279 stilling, 318. De arabiske kystbyene, Kulturstrømninger, 279. Meroés be 320. Portugiserne i Øst-Afrika, 322. tydning, 282. Høyhellige konger, Islams utbredelse, 328. 285. Handelsveier og vandringer, 288. Bantufolkenes utbredelse, 291. Litteraturveiledning...................... 332 Vestafrikanske riker, 294. Gullkysten og Slavekysten, 298. Europeerne Illustrasjonskilder........................... 335 dukker opp, 302. Gull, elfenben og Kart Nord-Amerika i dag...................... 10 Stillehavsområdet........................... 154 Indianerstammer på nordvest- Sørøst-A sia .................................... 188 og vestkysten............................... 13 India under muslimsk herre Indianerstammer på østkysten . . . . 16 dømme ......................................... 219 Mellom-Amerikas gamle Tughluq-riket i India ................. 233 kulturfolk ............................... 34 Stormogulenes rike ...................... 262 Mexicodalen og Tetzeocosjøen på 1400-tallet .......................... 66 Afrika ......................................... 281 Inkariket........................................... 106 Handelsveier i Vest-Afrika . . . . 288 F orord De europeiske oppdagelsesreiser førte større deler av verden inn i Europas synskrets, og disse reisene betraktes vanligvis som begynnelsen på «kolonialismens tidsalder». Man skal imidlertid være oppmerksom på at det mange steder tok svært lang tid før det skjedde en virkelig kolonisering og at flere viktige europeiske stater først enda senere viste en aktiv og vedvarende interesse for koloniseringen, som var innle det på privat initiativ. Videre er det verdt å merke seg at en stor del av de europeiske utvandrerne reiste til over sjøiske land på grunn av religiøs, politisk eller økonomisk undertrykkelse i hjemlandet. De land som ble trukket inn i den europeiske synskrets, var for øvrig allerede i utgangspunktet ytterst forskjellige, både med hensyn til klima og andre naturforhold. Den inn fødte befolkning levde noen steder i småstammer som jegere og samlere på steinaldernivå, noen var nomadefolk som drev kvegoppdrett, mens andre levde av et primitivt åker bruk. Noen var samlet i større eller mindre riker skapt av erobrere, og enkelte hadde en langvarig, velutviklet sivilisa sjon bak seg. Alt dette har ført til at koloniseringen har for løpt svært uensartet, med forskjellig hastighet og med svært ulikt resultat. Dette bindet av Cappelens verdenshistorie tilsikter å gi et bilde av hva som gikk forut for møtet med europeerne i de fremmede, senere koloniserte områdene. Kildematerialet fra region til region er imidlertid ytterst uensartet, og den tidsmessige avgrensning for behandlingen kan derfor ikke bli helt ensartet. For hver region er skildringen ført fram til det punkt hvor den videre utvikling hører hjemme i senere bind av Verdenshistorien. J. W. Cappelens Forlag 111| • UMWLAtU or r«t IO}Q^ASi.'£>i?*y« j l TMM I 1 ■ DM6 ' A- l l f S » : i N ord-Amer ikas indianere Hvis vi legger et kart over USA på et kart over den gamle verden, ville landet - målt fra atlanterhavskysten til stille- havskysten - tilsvare avstanden fra den irske og spanske vestkysten helt til India. Alaska ville befinne seg der Grøn land ligger. Tidsforskjellen fra Skandinavia til USAs østkyst er seks timer, og fra den amerikanske østkysten til vestkysten er tidsforskjellen tre timer. Det er med andre ord like langt fra den ene siden av USA til den andre som halvparten av avstanden over Atlanterhavet. Den nordlige kysten av det amerikanske fastlandet ligger nord for polarsirkelen på høyde med Nordkapp og den midterste delen av Grønland. Utenfor kysten ligger endel store øyer på høyde med Svalbard eller den nordligste delen av Grønland. På en lang strekning i vest følger grensen mel lom USA og Canada nøyaktig 49. breddegrad, mens den går noe mer sørlig fra De store sjøene til Atlanterhavet. Hvis denne grensen hadde vært Canadas grense i Europa, ville Paris og Wien ha vært kanadiske byer. Boston ligger på høyde med Roma, New York ligger like langt sør som Napoli, og Washington ligger på samme breddegrad som nordkysten av Sicilia. New Orleans ligger litt lenger sør enn de nordafrikanske kystbyene. Selv om vi foregriper begivenhetenes gang både i dette og i senere bind av Cappelens verdenshistorie, vil vi under Motstående side: Nordvestkyst- streke noen meget vesentlige punkter allerede nå. I de første indianerne på Canadas vestkyst og hundre årene etter at Columbus oppdaget Amerika, var øyene utenfor brukte totempælen Spania den eneste europeiske makt som hadde kolonier på som et monument over klanens for fedre og klanens totem. Totemet det nordamerikanske fastlandet. Og i nesten tre hundre år var den religiøst-sosiale organisa etter oppdagelsen eksisterte det ikke noe USA. Tre femte sjonsform der hver gruppe betraktet deler av Nord-Amerikas kjente historie ligger forut for opp seg som en del av et naturfenomen, en dyreart eller lignende. I eldre tid rettelsen av De forente stater. Bare to femtedeler faller i ble slike menneskestøtter alltid tiden som følger etter. Endelig er det grunn til å merke seg at skåret ut i tre og malt. Senere ble det to tredjedeler av USAs nåværende landområde en gang var også laget støtter i stein. Figurene på pælen forestiller de mytiske for spansk besittelse, selv om det bare var rent formelt. Meste fedrene, som både er dyr og men parten var stadig uoppdaget. nesker på én gang. Denne totem Men de veldige områdene var allerede spredt befolket av pælen stammer fra Kwakiutl- området på Vancouver-øya. Den er mange ulike folkegrupper, som europeerne sammenfattet fra nyeste tid og forsynt med en under betegnelsen indianere. minneplate over den avdøde. 10 ISlord-Amerikas indianere Innvandring og spredning De mange indianske folkeslagene representerer svært for skjellige fysiologiske typer. Men sett under ett har de et biologisk slektskap med østasiatiske og sørøstasiatiske folk. Vi snakker i den forbindelse vanligvis om «den mongoloide type». Dette gjør det overveiende sannsynlig at den opprin nelige befolkningen i Amerika er innvandret fra Asia, et synspunkt som også støttes av andre faktorer. Det er helt klart at det har foregått innvandringer mot slutten av den siste store istiden. Den gang var Asia forbundet med Amerika, idet Beringstredet var landfast (se kart bd. 1, s. 77). Da isen smeltet, åpnet det seg langsomt en passasje ned gjennom det nordvestlige Nord-Amerika. Det førte til at det langs Rocky Mountains ble dannet en åpning inn til isfrie strøk i det landskapet som ble til de store præriene. Grovt sett hadde innvandrerne den samme kulturen som istidens jegere andre steder i verden, og det er NORTHWEST TERRITORIES \ LABRADOR- ALASKA HAVET HUDSON BUKTA BRITISH COLUMBIA ALBERTA NEWFOUNDLAN SASKAT- MANITOBA CHEWAN S!. Lawcnce ' bukta .Vancouver WASHINGTON NORTH Montreal øA maIN A < DAKOTA — r \ s } N E W-r MONTANA / . \ (X/ HAMPSHIRE NEW OREGON Jhnta rlX>\__l8 O StO fl SOUTH/ MASSACHUSETTS IDAHO DAKOTA J\EW_YORK feJåflODE ISLAND WYOMING --røV- p i ^A/ecticut ENGLAND cPv A MI A \ New York NEVADA IOWA SYLVA^Aj NEW jersey NEBRASKA ilngto^TA^LAWARE Great UTAH r^A R YLAND x Basin FORE NyT E KANSAS MISSOURI 1'fÉNNES^ 'Grand Memphis [Canyon Canacy' Los Angeles ' ARIZONA ARKANSAS [ NEWi Cl MEXICO G- V*Mobile_, *St. Augustine New Orleans MEX1COGOLFEN De vestindiske «ver NORD-AMERIKA IDAG AntiUer — Riksgrense -------Delstatsg rense De naturlige regioner 11 gjort rike funn av ting de har etterlatt seg. Det betyr at deler av Amerika med sikkerhet var befolket senest 8000-10 000 år f.Kr. Etter at den siste istiden var over, kom det etter alt å dømme nye innvandrere i flere omganger, denne gang i båter. Hvordan utbredelsen skjedde videre, har det vært fremsatt atskillige hypoteser om. Stort sett har de ikke endret den oppfatning - ikke minst på bakgrunn av funn som er gjort i løpet av de siste tjue år - at det har bodd mennesker i Amerika langt tidligere enn vi hittil har vært klar over. Funnene er stadig gjenstand for diskusjon, men de tyder på at små flokker av jegere og samlere kom til kontinentet allerede for 20 000 eller 30 000 år siden. Innvandrerne har trolig fulgt etter dyrene de jaktet på. De har med uregelmessige og lange mellomrom utvandret fra Asia, og de ulike flokkenes etterkommere har så i løpet av årtusener bredt seg over store deler av begge de amerikanske kontinenter. Der har de etter hvert tilpasset seg de endrede levevilkår på steppene, i høylandet og i junglene. Men det er vanskelig å forstå at hele dette mangfoldige bildet ene og alene er et resultat av lokal tilpasning og spesialisering. Idag regner vi med at det var flere atskilte innvandringsbølger. Disse innvandrerne må trolig på forhånd ha utviklet et visst særpreg i det asiatiske miljøet de kom fra. På denne bakgrunn kan vi også regne med at nye innvandrere har blandet seg med noen av dem som var kommet før dem. Dessuten kan disse første innvandrerne ha blitt fortrengt til mindre gunstige landområder. De naturlige regioner Geologiske og klimatiske forhold har ført til at Nord- Flintredskaper benyttet til jakt på Amerika fra naturens side er blitt delt opp i enkelte store storvilt i forhistorisk tid. Øverst til regioner med hvert sitt særpreg og med forholdsvis markert venstre sees en spydspiss fra Clovis- kulturen (ca. 11 000 f.Kr.) og ved innbyrdes avgrensning. Naturforholdene har hatt en avgjø siden av, en Folsom-spiss (ca. rende innflytelse på de muligheter den opprinnelige befolk 9000 f.Kr.). Begge er vakkert formet med skarpe kanter og uthulning for ningen har hatt til å brødfø seg og til i det hele tatt å å få plass til feste av spydskjeftet. overleve. Naturforholdene har vært viktige for de ulike Navnene skriver seg fra funn- folkegruppers livsvilkår og dermed for en stor del av deres stedene. Nedenfor sees nok en spydspiss og en skrapekniv - begge kultur. Ved at vi grupperer indianske stammer og folk i fra ca. 5000 f. Kr. Det er håndverks samsvar med de naturgitte regioner, blir de samtidig fordelt messig meget fine redskaper skapt i i karakteristiske «kulturområder». Det kan være nyttig som en tradisjon som overlevde hos de primitive indianerne (se også bd. 1, et utgangspunkt for å få et første overblikk over en mangfol s. 76 ff og 194). dighet som ellers er svært broket. Vi bringer her en grov 12 Nord-Amerikas indianere oversikt som skisserer situasjonen slik den var før europeer ne opptrådte på arenaen. Den gang som nå levde det eskimoer, innuit, langs den arktiske nordkysten, i vest også langs kysten av Alaska og i øst ned til Labrador. Først i vår tid kom de i fast kontakt med kanadiere av europeisk avstamning. Athapaskene holdt den gang som nå til ved elvene Yukon og Mackenzie i det nordvestlige Canada og i Alaska. Landskapet her er domi nert av en treløs tundra med massevis av små innsjøer. Her har livsvilkårene vært karrige, og leveveien var jakt, fiske og bærsanking. Folk brukte hunder til jakten og til å dra skinnteltet om sommeren, men ikke til å trekke sledene om vinteren. Både her og i det østlige Canada var det kvinnene som trakk sledene. Nordvestkyst-indianerne er en samlebetegnelse på en rekke Nordvestkyst-indianerne fisket med folkegrupper på øyene og langs kysten fra Alaska til både krok og harpun, men det ble Vancouver. Her var flere språkfamilier representert, men også satt opp feller, slik som denne kulturen var temmelig lik hos dem alle. Det var bofaste folk primitive laksefella som stammer fra Kwakiuti-området på Vancouver- som levde godt av rikelige mengder fisk i elvene og i sjøen, øya. med laksen som den viktigste. De laget kanoer av uthulte trestammer, og enkelte av dem kunne være 20 meter lange- eller enda lengre. Digre furutrær ble brukt som materiale både til kanoene og de staselige husene. Disse lå samlet i klynger som selvstendige landsbyer, og størrelsen på husene var imponerende. I nord var de vanligvis kvadratiske, med omlag 15 meter lange vegger, og det var fem meter opp til takskjegget. I sør ble det bygd langhus som kunne være over 100 meter lange og opptil 20 meter brede. Matvarer, klær, dansemasker og andre verdisaker ble oppbevart i malte Rekonstruksjon av en bjerkebark- kano fra Canada. Denne tilsyne trekister med fine utskjæringer. Folk drog på lange turer i latende spinkle konstruksjonen kano når de skulle selge husgeråd, redskaper, kurver, mat laget av ett sammenhengende ter og vevde ulltepper. Det er i dette området vi finner de stykke spent over et treskjelett, var et fremragende fartøy. Denne ofte svært høye, malte totempælene med rike utskjæringer utgaven var beregnet til høyst to (se illustr. s. 8). mann og ble brukt på elvene. Men Bortsett fra kystområdet, er hele den vestlige tredjedelen det ble også laget større kanoer for åtte eller ti mann. De kunne brukes av USA et digert fjellområde. Mellom Rocky Mountains til seilas på de store sjøene. Det ble og kysten ligger det mot nord et stort platå, der laksefisket også laget kanoer av uthulte tre var viktig for endel av stammene. Ganske sent ble noen av stammer.
The list of books you might like
