Dagliglivets psykologi

210 Pages·1993·87.619 MB·Norwegian

by  Ilstad, Steinar

Steinar IIstad
DAGLIGLIVETS PSYKOLOGI
2. utgave
NBR-DEPOTBIBLIOTEKET
POSTBOKS 278-8601 MO
TAPIR FORLAG
1993
© TAPIR FORLAG, 1993
ISBN 82-519-1153-2
Det må ikke kopieres fra denne bok ut over
det som er tillatt etter bestemmelser i "Lov
om opphavsrett til åndsverk", "Lov om rett til
fotografi" og "Avtale mellom staten og rettig­
hetshavernes organisasjoner om kopiering av
opphavsrettslig beskyttet verk i undervisnings­
virksomhet".
Første utgave 1981
Andre utgave 1993
Omslag og vignetter : Leif Gaustad
Tekstdesign: Turid Sødal Br ei strand
Trykk: Tapir
Bind: Gjøvik Bokbinderi A/S
FORORD TIL 1. UTGAVE
Psykologi er læren om atferd og opplevelser; om hvordan vi føler,
tenker og handler, og om de indre og ytre krefter som påvirker oss.
Hensikten med denne lille boka er å gi en innføring i psykologisk
kunnskap med eksempler hentet fra forhold og problemer som angår
de fleste av oss i dagliglivet - i hjem, arbeid, skole og fritid.
Motivasjonen for å lese ei bok i psykologi kan variere meget.
Noen er interessert i å få greie på hva psykologien som fag dreier seg
om. Andre er mer interessert i stoff som kan bidra til økt forståelse av
en selv og andre mennesker i dagliglivet og ha betydning for ens syn
på samfunnsspørsmål. Begge interesser er forsøkt tilgodesett i denne
boka, men større vekt er lagt på det sistnevnte hensynet enn det som
er typisk for innførende lærebøker i psykologi. Jeg har ellers forsøkt å
etterkomme et ofte uttalt ønske om å begrense bruken av faguttrykk
og fremmedord i denne type litteratur.
Et utkast til boka ble lest av psykolog Ase Sletten og psykolog
Ronald Grini, og jeg ønsker å takke dem begge for verdifulle kom­
mentarer, synspunkter og forslag.
FORORD TIL 2. UTGAVE
Denne boka er en utvidet og revidert versjon av første utgave.
Som for ei fagpsykologisk lærebok er det lagt vekt på balansert for­
hold mellom de forskjellige emner og påpekning av deres sammen­
heng med hverandre. Samtidig er det her lagt mer vekt på praktisk
eksemplifisering og stoff av interesse for den enkelte og syn på sam­
funnsspørsmål, f.eks. faktorer av betydning for trivsel og prestasjoner
hos den enkelte og flere sammen.
Jeg ønsker å takke universitetslærer Kari Opdahl, førsteamanuensis
Torbjørn Rundmo, undervisningsleder Ivar Jarle og direktør Thore
Gulliksen for diskusjoner omkring disse spørsmål.
Trondheim, 24. mai 1993
Steinar IIstad

INNHOLD
Forord ... 5
1. Innledning ... 9
2. Sansning ... 77
3. Motorikk ... 29
4. Følelser... 39
5. Behov og motivasjon ...51
6. Vaner og læring ... 63
7. Hukommelse ... 73
8. Tenkning ...81
9. Evner og anlegg ... 91
10. Personlighet ... 101
11. Utvikling ... 111
12. Psykiske problemer ... 119
13. Tilpasning ... 129
14. Yrkesinteresser... 137
15. Sosialt samspill ... 145
16. Språk og kommunikasjon ... 157
17. Sosial kontroll ... 167
18. Holdninger... 177
19. Gruppepsykologi ... 187
20. Hjelpsomhet og altruisme ... 799
Litteratur... 207
Indeks ... 208

1
Innledning
Kjenn deg selv. (Apollons tempel i Delfi)
Mennesket, et mikrokosmos. (Aristoteles, Physica)
Ved å anta at det finnes ubevisste sjelelige prosesser har vi
banet veien for en avgjørende nyorientering i verden og
vitenskapen. (Sigmund Freud, 1916)
Idéen om en enhetlig psykologisk vitenskap er mer et
skjønnhetsideal enn et praktisk mål. (Ernest Hilgard, 1987)
★ Bakgrunn og formål
ir Psykologlens forskningsmetoder
★ Psykologlens historie
Psykologi er læren om menneskenes atferd og mentale prosesser; den
er læren om hvordan vi tenker, føler og handler, og om grunnlaget for
vårt tanke-, følelses- og handlingsliv.
BAKGRUNN OG FORMÅL
I denne boka kommer vi inn på problemer i forbindelse med mennesk­
enes atferd og opplevelser som hver enkelt eller de fleste av oss møter
til daglig, problemer som oppstår i hjemmet, blant venner og på
arbeidsplassen. Fremgangsmåten som er valgt er å gjennomgå emner
i generell psykologi og sosialpsykologi sett fra synspunktet av daglig­
livets problemer. Vi begynner med psykologiske emner som står det
biologisk-fysiologiske nærmest - sansning, motorikk, følelser, behov
og enkle atferdsvaner - og går deretter over til mer komplekse psyko­
logiske prosesser knyttet til læring, hukommelse, tenkning, evner og
anlegg og personlighet. Med en viss tilknytning til personlighetspsyko­
logien følger deretter utviklingspsykologi, mentale helseproblemer, til­
pasning og yrkesinteresser. Så tar vi for oss forholdet til samfunnet,
hvor vi begynner med det grunnleggende emnet sosial kontakt og
omgang, fortsetter med emnene samtaler (kommunikasjon), sosial
kontroll, holdninger og massemedia, gruppepsykologi, og slutter med
prososial atferd.
Etter hvert kapittel følger noen spørsmål som er ment å skulle
stimulere til egne, selvstendige synspunkter, og også være repetisjon
av det som er gjennomgått.
De fleste av oss har mange lignende problemer til daglig - engstelser,
manglende selvtillit, tretthet og uopplagthet, stress, utilstrekkelighet,
konflikter med andre mennesker, etc. For å legge grunnlaget for en
bedre fremtid må vi først lære oss selv bedre å kjenne, komme fram til
større selverkjennelse. Vi møter fremtiden med de vaner, uvaner, res­
surser og kontaktmønstre vi har ervervet oss i fortiden. Første skritt i
retning av forandring og utvikling av noe er alltid å kartlegge de eksis-
11
terende forhold. Dernest må vi ta våre mål opp til nærmere analyse
og vurdering.
Vi kan ikke løse alle våre problemer og oppnå lykke og trivsel en
gang for alle. Vi må stadig ta oss selv og våre mål opp til fornyet gransk­
ing. Det gjelder å se de enkelte problemene i sin rette sammenheng
og få oversikt over dem slik at ikke små bagateller antar karakter av
livsviktige problemer. "I dag er første dagen i resten av mitt liv", har
det vært sagt. Dette utsagnet uttrykker en holdning i retning av å ville
forandre seg, legge om kursen, begynne på nytt. Vi må imidlertid innse
at mulighetene for virkelig å ta oss sammen og omskape oss selv er
begrensede. Samtidig er det også riktig å si at fremtiden byr på veldige
muligheter, og det avhenger av oss mennesker i hvilken retning utvik­
lingen skal gå.
Mer kunnskap om mennesket, hva som bestemmer dets handlinger,
er en av forutsetningene for en bedre verden. Psykologien gir kunn­
skaper om oss selv og andre mennesker som kan hjelpe oss et steg
videre mot større lykke, full utnyttelse av evner og anlegg, og et har­
monisk samfunn.
PSYKOLOGIENS FORSKNINGSMETODER
Opprinnelig ble det antatt at selviakttagelse (introspeksjon) ville være
psykologiens hovedmetode. Man kan vel si at de grunnleggende typer
av mentale prosesser ble oppdaget ved å skue innover i seg selv, dvs.
at man sanser, føler, nyter, husker, tenker, har medfølelse etc. Også en
del lovmessige sammenhenger ble oppdaget slik, f.eks. at tanker kan
påvirke følelser og at assosiativ tenkning følger visse regler (nærhet,
likhet og kontrast). Men denne metoden har også klart sine begrens­
ningen
En annen gammel metode er observasjon. Nå kan man ikke obser­
vere andre folks mentale prosesser direkte, men man kan observere
uttrykk og atferd. Mange fenomener og enkle sammenhenger får sies
å være oppdaget ved observasjon.
Vitenskapelig psykologi har gjort bruk av de tre hovedmetodene
eksperiment, test og inngående studier av enkeltpersoner forbundet
med terapi.
Eksperimenter er særlig brukt for å vise årsakssammenhenger.
12