Table Of Content

B- blad 20. desember 2007 Kr. 25,- ORGAN FOR MENTAL,SOSIAL OG ØKONOMISK NYORIENTERING 72. årgang Nr. 11 VÅRT MÅL: Et fritt levende selvvirksomt samfunn MOTTO: Riv ned alle gjerder som skiller menneskene og hindrer dem fra å oppleve og erkjenne våre dype fellesinteresser innenfor vårt felles samfunn. VÅR METODE: Selvkontroll og hensynsløs, men objektiv kritikk Frem med helhetsfølelsen og totalitetsbevisstheten. Ned med partipolitikken og VÅRT MIDDEL: Nylivsorientering bygget på Kristusimpulsen klassekampen. Frem med det frie levende selvvirksomme samfunn. Ingeniør G. E. Bonde: Bertram Dybwad Brochmann og hans livsverk En innføring i vår tids stått av sin samtid. Det finnes vel for skolen og den skoleundervis- først og fremst for den norske og «Faderens vilje» og lovmessighet nyorientering neppe i Norges land en mann som ningen han gikk gjennom. Den re- tyske statskirke og stat. Og fra det må skje mellom menneskene her er i den grad blitt baktalt, misfor- agerte han mot. Han ville ikke tyg- tidspunkt så han hva der var hans på jorden, som den skjer i univer- DEL 1 stått, forvansket og sabotert som ge tidligere fordøyede tanker. Der- livsoppgave, da følte han hva som set! Dybwad Brochmann, og som derfor satte han igjennom at han på et var hans kall. Da gjorde han seg Dybwad Brochmann ble klar Minneforedrag i Ingeniø- for har fått på seg utnavn som dr. tidlig tidspunkt fikk komme ut av det spørsmål: «Når den samfunns- over at det som var hans kall og renes Hus i Oslo 4.mars Stockmann, «Folkefienden», som skolen og over til det som interes- orden som vi lever i, kan føre til livsoppgave, det var å utforske i 1956 vikjenner fra Henrik Ibsen ved sis- serte ham – det levende liv i natu- noe så forferdelig og redselsfullt detalj og klarlegge for mennes- te århundreskifte. Han ble en fol- ren, i gartneriet, i botanikken, plan- som den verdenskrig vi er oppe i, kene hvordan en moderne sam- Mine damer og herrer, kefiende fordi han sa sannheten. telivet. Senere kastet han seg over gis der da ingen annen samfunns- funnsorden så ut som bygget på de kjære venner! Som kjent er det sannheten som det som interesserte ham på det ordning som kan gi oss varig fred, hovedprinsipper Kristus hadde minst av alt kan sies til den store tidspunktet – forretningsliv og frihet og velstand på jord?» forkynt menneskene, og som Jeg har naturligvis gjerne imøte- menneskemengde. Menneskene bokførsel. På den måten bevarte Han var klar over at sosialis- gjaldt for gudsriket på jorden og kommet arrangørenes ønske om å vil ikke høre om den. Det forstyr- han gjennom årene allikevel en men, som alle den gang trodde var for universet. Hvilke hovedprin- gi en oversikt over vår avdøde rer dem i deres tankevaner. Derfor viss respekt for de institusjoner den nye tids religion og den nye sipper var det? Dybwad Broch- venn Bertram Dybwad Broch- blir det korsfestelse på Golgata, som omgav ham – en viss respekt tids samfunnsordning, hadde spil- mann var nemlig slått over at han manns livsvirke, hans forkynnelse, som også i vår tid, – bare tilpasset for statskirken som hans far repre- let fallitt slik han hadde sett det for kunne lese i evangeliet at Kristi læ- hans tanker og ideer, slik som jeg forholdene i dag. senterte – og en viss respekt for de sine øyne. Men hvor gikk så veien? re hadde med samfunnslivet og har lært dem å kjenne under mer Hva var det så for en tanke og statlige autoriteter som rundt om- Da kom det ham til nytte det han økonomien her på jorden å gjøre, enn 20 års nært samarbeide. ide? Hva var det for en livsoppga- kring formet meget av det sam- hadde opplevd i den stille preste- hva selve dets intimasjon ga anvis- Dette er jo i seg selv et veldig ve Dybwad Brochmann hadde stil- funnsliv som han levde midt oppe gården gjennom sin barndom og ning på: «Da tidens fylde var kom- emne som ikke kan uttømmes på et let seg, og som så mange av oss har i. ungdom, da han var blitt opplært til met at all verden skulle innskrives enkelt møte. Det måtte en serie fått anledning til å følge gjennom På det vis gikk tiden helt til 1914 og hadde funnet sin glede i å lese i i manntall for å skattlegges», da foredrag til for å kunne svare noen- årene? Skal vi kunne forstå det, må da skuddene i Sarajevo plutselig bøkenes bok – i bibelen. Og på den fødtes verdens frelser! Dette var lunde omfattende på spørsmålene. vi ta tingen fra begynnelsen. Vi må smalt. Da åpnet seg for Dybwad bakgrunn sto det lysende klart for noe som kirke og presteskap hadde Det vi kan gjøre på en times tid her, begynne med barndom og ungdom Brochmanns øyne og sinn den sto- ham hva løsningen på verdensflo- gått helt forbi. De hadde etablert er å gi en liten oversikt over den på den stille prestegården oppe i re avgrunnen. Han så hvordan alle ken var. Den lå i realisasjonen av Kristi rike hinsides død og grav, og tankeverden som Dybwad Broch- Solør hvor Dybwad Brochmann de autoriteter og de store menn og det gudsriket på jord som Kristus mente Kristi lære ingen forbin- mann viet hele sitt liv til å utforme, vokste opp. Det var et harmonisk institusjoner som han hadde trodd for 1900 år siden var kommet for å delse hadde med økonomi og med gi en oversikt som kanskje kunne og vel avbalansert hjem til tross for på, hvordan de sviktet. Han hadde lære menneskene: «Komme ditt ri- menneskenes samfunnsliv her på være av betydning for den enkelte, at hans far, den lærde milde, men ventet at Statskirkens presteskap ke, skje din vilje her på jorden jorden. Derfor hadde kirkens lære fordi det kan gi en sammenheng i allikevel bestemte stiftsprosten – så vel i Tyskland som her hjemme, mellom menneskene som den gjennom århundreder ikke båret dette hans arbeide som nettopp er hadde sine meningers mot, noe alle som en mann skulle stått opp skjer i universet!» – Slik hadde frukt. Men det fingerpreg som lig- avsluttet, et arbeide som gikk in- som satte sitt preg på sønnen etter og hindret denne da alle tiders blo- Kristus lært menneskene å be. ger i de siterte ord, det dannet opp- tenst gjennom førti lange år.Det er hvert som han vokste opp. Han føl- dige og ødeleggende krig. Han Men de hadde jo bedt og mum- takten til Dybwad Brochmanns så meget mer påkrevet at vi kan se te seg sterkt bundet til sin far opp hadde ventet at sosialistene både i let i århundrer uten å være seg be- forskerarbeid som han seinere sammenhengen i tingen fordi Dyb- gjennom hele livet, helt til siste Tyskland og her hjemme – sosia- visst hva de ba om, og hvori guds- gjennom hele sitt liv gjennomfør- wad Brochmanns arbeide var så stund. Det var et åndelig fellesskap lismen var jo opprinnelig utgått av riket på jorden besto? Og dette til te, og hvor han så Kristus – ikke mangfoldig. Han arbeidet tilsyne- mellom far og sønn som vi sjelden Kristi evangelium – han hadde tross for at den veiledning Kristus alene som det enkelte individs, det latende på så mange felter, at den ser. Og det var til det beste for den ventet at de fulltallig skulle stått ga oss, var tydelig nok? Dette enkeltes menneskes personlige som bare var oppmerksom på kan- unge at han i sin far hadde en myn- opp, gjort front, og stoppet krigens brakte Dybwad Brochmann til å mentale frelser – men han så Kris- skje et spesielt analytisk resultat dighet som han måtte bøye seg for gang. Ikke noe av dette skjedde, alt begynne med i villrede. Men til tus som samfunnslivets genetiske for et enkelt område, han ble så- isitt daglige liv. For selv om søn- fikk gå sin gang, og gjennom fem slutt forsto han sammenhengen frelser. Det var ikke et enkelt indi- ende i villrede. Men hvis man har nen måtte sies å være en «snill lange år opplevd vi den første ver- også her: At tiden ennå ikke hadde vid som skulle frelses, alle skulle fått tak i generalnevneren, hvis gutt» gjennom oppveksten, så had- denskrigs redsler, mens alle de vært modnet til å forstå. frelses. man har fått tak i den røde tråd, de han også sine meninger som som hadde åndelig makt og myn- Hva er så Guds rike på jord? Hvilke hovedideer og retnings- som binder det hele sammen, så han gjerne ville hevde. Men da ble dighet, uanfektet lot tingene gå sin Hvordan er den samfunnsform linjer angav da Kristus gjaldt for blir det hele enkelt og klart. han passe dempet ned av sin far, gang. som menneskene må leve etter for Guds rike? Han sa ganske enkelt: Det å klarlegge denne sammen- som han så opp til. Da fikk Dybwad Brochmanns åoppnå varig fred og frihet og vel- Ingen kan tjene Gud og mammon. heng det er så meget mer nødven- På ett område var imidlertid den syn på staten og statskirken et stand på jord? Det svarte Kristus Økonomispørsmålet var altså av dig nå, fordi Dybwad Brochmann unges opposisjonslyst vakt, og da grunnskudd. Da ble han ferdig selv på i den annen bønn da han nforts. side 10 også i levende live ble så lite for- lot han seg ikke kue. Det var over- med sin tro og med sin aktelse – framholdt: Det det gjelder om er at Vi ønsker alle våre lesere god jul og godt nyttår 2 Kronerulling Grunnlagt 1931 L E D E R – Takk til alle dere som har betalt for Anders Ryste KUNSTEN Å LESE BIBELEN. I Sosialpsykologisk avis disponent og hjelperedaktør tillegg har mange av dere betalt 6150 Ørsta ekstra slik at vi fører over det over- Organ for folkebevegelsen skytende til kronerullingen til støtte ÅRETS VIKTIGSTE BOK Med i redaksjonen for ny livsorientering for avisen. Med forbehold om feil (Tidligere Samfundspartiet) Astrid Strømme (pr. 5.12.2007): Indre Sædal 16, 5098 Bergen Bertram Dybwad Brochmann Tlf. 555 90 982 (mor´gon/kveld) SAK 876 grunnlegger BDO 300 KUNSTEN Å LESE BIBELEN Aase Brenne AW 227 Dag Ove Johansen Utløbakken 43 SO 77 8200Fauske 5260 Indre Arna Av Bertram D. Brochmann RP 77 tlf. 756 42 754 BK 27 E-post: [email protected] Ved innbetalinger benyttes redaktør NB! Postgironr.: 0532.08.40645 HA 77 EWF 127 RF 127 Boken er utsendt til de fleste som står på abonnentslisten for Sam- Internett: www.samfunnsliv.no AS 177 funnsliv. Fordi vi sender ut boken på denne måten, må vi regne med VRS 77 noe retur – men ikke så avskrekkende mye hittil. Problemet var at det PM 27 på gireringsblanketten står at man ikke behøver å returnere boken – AB 77 bare beholde den uten å betale og gi den bort til en eller annen. Men KRS 127 da må man jo åpne konvolutten med boken for å finne dette ut – på Ble mannen ØF 77 selve konvolutten står returadressen til redaktøren av Samfunnsliv ML 127 (noe Posten krever i denne sammenheng) og da er det noen som ik- HMT 27 ke bryr seg med å åpne og heller da bare returnerer boken. JR 77 dømt eller AR 77 Vi takker alle som har mottatt boken og betalt for den. Det er fortsatt GV 127 mulighet for å bestille flere – slik som f.eks. Ove Nielsen på Lille- NM 27 hammer har gjort for å kunne dele den ut til folk han mener kan ha JL 77 nytte av den og ta lærdom av den. Flere oppfordres til å gjøre det LE 77 samme. Ove Nielsen ønsket å gi den direkte til folk innen kirken. Det frifunnet? TBB 127 er nok vanskeligere å takke nei til en slik gave ansikt til ansikt. SO 77 NN 77 Vi vil få takke alle støttespillere av Samfunnsliv og bokutgivelsene NN 377 for vist interesse og bidrag til utgivelsene og utsendelsene. Anders Ryste skriver om Bertram D. Brochmann og dommen på 3.5 år NN 876 som ble redusert til 2.5 måned. NN 492 Over nyttår er det den engelske utgaven av Kunsten å lese Bibelen Herredsrettsdommen på Voss lød på mentalundersøkelse og 3,5 års NN 77 som skal ut. Regner med å minske skriftstørrelsen slik at boken blir fengsel for landssvik. Grunnen var et kåseri som han, BDB, fremførte i ra- NN 177 pårundt 350 sider (mot 426 på den norske). Dermed kan man spare dio 20. juni 1940. Boka 9de april omfattes ikke av domsgrunnlaget. NN 227 kostnader – noe som er veldig ”in” i våre dager på alle bauger og Da krigen var over 8. juni 1945, hadde jeg besøkt BDB flere ganger. Jeg NN 77 kanter. kunne være på Kvitheim flere dager sammenhengende for å hjelpe med NN 77 posten og ta del i gårdsarbeidet. BDBhadde både ku og kalv i fjøset den Når det gjelder avisens fremtid, så sliter Samfunnsliv med økonomi- gang. en og opplaget i likhet med mange andre aviser i Norge i dag. Papir- Så kom rettsoppgjøret og rettssaken og satte en stopper for gårdsdrif- Takk for all støtte til avisen og bok- utgavene minsker i opplag. Unntaket er noen få lokalaviser som kan ten.BDB ble trukket for retten og dømt. Han ble ikke dømt for sin lære, utgivelsen. God jul og godt nyttår vise til positive tall, bl.a. Saltenposten på Fauske. men fordi han i kåseriet sitt smigret Hitler. til dere alle som har bidratt til at ar- Nå vet vi imidlertid hva som skjedde i junidagene 1940 og i månedene beidet kan fortsette. Vi må vurdere fortløpende Samfunnslivs fremtid og utgivelsesrate. etter. Fylkesmann Kristensen arbeidet febrilsk for å skaffe landet vårt et Avisen utgis nå 11 ganger i året til en sum av vel 140 000 kr pluss norsk styre så lenge krigen (okkupasjonen) varte. Et administrasjonsråd AS DOJ AR porto på nærmere 50 000 kr. Dette er store summer for et lite forlag. hadde vi, men det var spørsmål om å utvide det med representanter fra lan- Utgir vi annenhver måned og øker sideantallet til 16, kan prisen gå dets etablerte partier. For Samfunnspartiet ble øvingslærer Martin Strøm- ned til under 100 000 pr år.En annen utvei er å endre fra avis til hef- Samfunnsliv nes foreslått som kirke og undervisningsminister. teformat/tidskriftformat med flere sider og sjeldnere utgivelser (jfr. I denne sammenheng bør vi se Brochmanns forsøk på å få Hitler i tale. Alternativt Samfunn) . Dette må vi komme tilbake til og vurdere se- trenger Det kommer frem i dag at Hitlers mann i Norge, Terboven, var enig i at riøst i løpet av 2008. For fra og med 2009 må det ha kommet en løs- denne løsningen burde forsøkes. Men Hitler ville først ha vår norske kon- ning som kan begrense kostnadene på utgivelsen av Samfunnsliv. din støtte ge avsatt. Det gikk vår rømte konge imot. Dermed var veien igjen åpnet for Quisling. Et utvidet administrasjonsråd falt i fisk. Et quislingstyre ville Regner med at salget av Kunsten å lese Bibelen skal dekke kostna- medføre borgerkrig, mente nordmenn flest, men Quisling kom. Broch- dene for trykking og porto og kanskje skape et lite overskudd for nye mannn-dommen ble stadfestet av Høyesterett. Å få saken gjenopptatt vis- utgivelser. Engelske utgaver av Kristus i samfunnet og Totalitets- te seg umulig. Men så skjedde dette:BDB var blitt mentalitetsundersøkt og økonomien skal utgis i løpet av de nærmeste årene. Det er mye ar- havnet deretter på Ilebu. Han skulle sone sin dom! På Ilebu gikk det fint for beid som skal gjøres i forbindelse med bokutgivelsene. Tiden strek- den dømte. Han var jo gartner og etter kort tid var han blitt overgartner og ker ofte ikke til. hadde skapt seg et godt miljø på statens regning. Peter Hoff i Ålesund hadde overtatt Samfunnsliv. BDB,s avis. Broch- Undertegnede og Astrid Strømme har delt ansvaret for avisen med mann fikk betenkninger av flere som grundig hadde studert hans nye lære. halvparten av utgivelsene hver (annenhver måned). Dette har lettet Den mest fremskutte av disse var dosent Johan Vogt (sosialøkonomen). arbeidet for undertegnede betraktelig, men pga arbeidet med bøkene Han kalte BDB pioner innenfor moderne sosialøkonomisk tenkning. og oversettelsene, ser undertegnede på muligheten for å kunne finne Peter Hoff fikk vite at BDB hadde denne betenkningen på Ilebu. Han en annen som kan ta over redaktørjobben og avisansvaret sammen dro til leiren og fikk kopi av betenkningen og kom seg derifra. Så satte han SAMFUNNSLIV med Astrid Strømme slik at undertegnede kan konsentrere seg som opp på Samfunnslivs forside hele dokumentet. Da dette kom myndighe- bokutgiver i de nærmeste årene. PÅ CD tene for syn og øre, kom der beskjed fra Gerhardsen-regjeringen ved hans justisminister Gundersen at Brochmann vilkårsløst skal slippes fri. Der- med var han fri og frank tilbake på sitt kjære Kvitheim. Men Gerhardsen- Avisens årganger Med ønske om en god jul og et godt nyttår. myndighetene visste vel om at BDB skrev sine artikler i Samfunnsliv. Der- 2002-2007 (66 nr) som med ble avisen boykottet av Typografforbundet. Det nyttet ikke lenger å få DOJ pdf-filer på CD hjelp til å trykke. Av helt ukyndige i typograflaget lyktes det likevel å få avisen utgitt for kr.200,- pluss porto under boykotten. Advokat Gjørven i Ålesund forteller til meg over telefo- kan bestilles fra nen etter at boykotten var over at han var leder for Heimevernet og han samme adresse hadde oppdrag til å stanse avisen. Men, sa han, det kan jeg fortelle: Vi fore- som Kunsten å lese tok oss ingenting!! Vi visste så vel at dere som arbeidet med samfunnsliv var ingen landssvikere. Bibelen nn DOJ Brochmanns straff var ikke og ble ikke 3,5 år, men derimot 2,5 måneder. Myndighetene skammet seg og der kom igjen vett i rettsapparatet. Både Brochmanns radiotale 20. juni 1940 og hans bok 9de april var et ledd i den mentale kampen som våre gjenværende myndigheter kjempet, for å beholde et norsk styre, under krigen. Ingen av de som var med i denne mentale krigen skal ha skam for det. Heller ikke Dybwad Brochmann og hans Redaktører 2007 MAI: Dag Ove Johansen mange venner. De talte 45.000 den gang. Og lett kan det bli like mange en JUNI: Astrid Strømme gang til, om ikke styresmaktene også får kristenvett, også på det sosialøko- AUGUST: Dag Ove Johansen nomiske plan. Ja, slik professor dr. Johan Vogt gir sin orientering om. Va- JANUAR: Dag Ove Johansen SEPTEMBER: Astrid Strømme reoverfloden kan ikke møtes med partiliberalisme, men med organisert og FEBRUAR: Astrid Strømme OKTOBER: Dag Ove Johansen lønnsomt prisfall. MARS: Dag Ove Johansen NOVEMBER: Astrid Strømme APRIL: Astrid Strømme DESEMBER: Dag Ove Johansen 3 Den muslimske vekkelsen tid hatt konsekvensar for resten av ma menneska er det religionen åra, og at islamistane har gått fram mistane tar over makta. Om dette Dag H.Nestegard den muslimske verda. Difor har vi som gir trøyst og eit verdig liv, og på alle frontar frå Marokko til In- kjem til å skje gjennom demokra- Journalist og filmprodusent valt å filme i hovudstaden Kairo. med bakgrunn i denne sørgjelege donesia. tiske val eller gjennom ein revolu- Kva er så årsaka til denne vek- tilstanden grip egyptarane til sitt Ser vi nærare på islamismen sjon lik den vi såg i Iran, er han kelsen? Kvifor blir den jamne eige, til islam og til islamisme. I fil- som politisk retning er det klart at ikkje sikker på, men han er sikker KRONIKK Dagbladet egyptar meir religiøs? Amnesty men snakkar vi med bror til Hassan den breie moderate rørsla er frede- på at det skjer. 9.11.2007, rapporterer om massive brot på al-Banna som skipa Den muslim- leg og hevdar seg å vere demokra- Observatørar meiner den mus- menneskerettane og undertryk- ske brorskapen i 1928. Dei ytter- tisk. Den muslimske brorskapen limske verda og Midt-Austen spe- Anbefal king av islamistar i landet og leggåande islamistiske rørslene re- høyrer med i dette bilete. Når det sielt no må gjennom ein periode Store delar av den muslimske ver- Transparency International har do- knar alle den moderate Brorskapen gjeld den radikale fløya er det nær- der slagordet om at Islam er løy- da gjennomlever no ein djuptgri- kumentert omfattande korrupsjon, som opphavet til islamismen. Ga- liggande å ta utgangspunkt i boka singa skal prøvast ut i praksis. Kor- pande antivestleg vekkelse som vi- men dette er berre ei delforklaring. mal al-Banna meiner den muslim- Vegmerker, som er det revolusjo- leis dette kjem til å gå, om islamis- ser seg på alle samfunnsplan. Med Etter det arabiske nederlaget ske verda er lei av konsum og for- nære Islams politiske manifest. I men i posisjon lar seg kombinere Egypt som utgangspunkt doku- mot erkefienden Israel i 1967 stod bruk, og at folk vil ha noko anna boka argumenterer forfattaren med demokrati, er det få eller ing- menterer vi (fotograf/redigerer det klart for dei fleste at president enn sjølvdyrking og egoisme. Sayyid Qutb for det han meiner er en som i dag kan svare overty- Mohammed Alayoubi og under- Nassers arabiske sosialisme var Sjølv reknar han seg som liberal den rette vegen til det sanne islam- dande på. Islamistane på si side teikna) gjennom filmen «Vek- død. Seinare kom etterfølgjaren demokrat. Han meiner muslimane ske samfunnet. Egyptaren Qutb hevdar at dette ikkje vil vere noko kelsen» denne nye religiøse opp- Sadat med marknadsliberalistisk som bur i Europa representerer dei var samtidig med Hassan al-Banna problem. Likevel er det ein nøk- vakinga i den muslimske verda. tankegods. Etter at han også var verste sektene i Islam. men valte altså ein meir radikal tern observasjon at islamistane re- Vekkelsen i den muslimske ver- ute av soga, likvidert av militante Den internasjonalt kjende egyp- kurs. presenterer ein totalitær ideologi. da har mange slåande likskapar islamistar i 1981, tok visepresiden- tiske menneskerettsaktivisten Målet til al-Qaida og liknande Det er difor på sin plass å spørje med vår eigen bedehuskultur. Det ten hans, Moubarak over makta og Saad Ibrahim meiner islamismen grupper er å etablere ein stat som er om dei vil gje kommunistar, ateis- kan vere mange årsaker til denne innførte unntakslover som fram- er i kraftig vekst grunna vestleg styrt av guddommelege lover. For tar og liberalistar fulle rettar i eit vekkelsen, men teikna ser ein leis er gjeldande. Alt dette medan intervensjon og no sist det ameri- å fullbyrde ein slik stat, er første demokrati der islamismen er sty- overalt. Arabiskkunnige merkar palestinarane vart behandla av kanske felttoget i Irak. Han meiner steg å avgrense påverknaden frå rande. Vil dei til dømes arrangere det til dømes når ein snakkar med verdssamfunnet på eit vis som at kvar gong menneska i den mus- ikkje-muslimske land. På den må- nyval etter at dei har fått makta? Til folk. Folk flest flettar ein heil mas- gjorde den arabiske verda svært limske verda opplever ei stor eks- ten får den muslimske shariastaten det svarer dei at når den islamske se religiøse utsegner inn i det dag- opprørt. tern utfordring eller blir slått, tilbake sin eigen sanne muslimske shariastaten er ein realitet har ein lege språket, og på gata i Kairo er Nederlaget i 1967 og den feil- strekkjer folk seg etter religionen styrke. Så seier Qutb at den som nådd det høgste sivilisasjonsnivå- no sløret langt meir framtredande slåtte politikken til Sadat fekk for trøyst, for å forstå, og for soli- trur dette kan gjerast utan å bruke et, ein stat gitt av Gud, og på det enn på veldig mange år. Drosjesjå- mange egyptarar til å innsjå at ver- daritet. vald tar feil, og at dersom presiden- stadiet ser dei ingen grunn til å «gå førane spelar ikkje musikk i bilane ken sosialisme eller kapitalisme Når det gjeld det egyptiske se- ten i eit muslimsk land er ein frå- tilbake til» ei demokratisk styre- sine lenger, i staden har dei kasset- var dugande modellar om ein ville kulære regimet har det ikkje vore fallen må han avrettast. Dersom form fordi shariastaten er rettvis tar med moralske formaningar frå ha eit rettvist og godt samfunn. Det mogleg å få nokon i tale frå den dei politiske styresmaktene ikkje for alle. imamen og forteljingar om livet til oppstod eit ideologisk tomrom kor kanten. Generalsekretær Amr er i stand til å fullbyrde denne Det ligg eit håp i dei spede for- profeten. Og folk ber meir enn før. islamismen rykte inn. Moussa i Den arabiske liga, som dommen, må ein fortropp av dei søka på å etablere islamdemokra- Dette har mellom anna den konse- I dag er det vakse fram ein stor lenge var utanriksminister i landet, truande utføre oppdraget. Etter det tiske parti slik vi kjenner modellen kvensen at store delar av sam- islamsk sektor med eigne skular og meiner vekkelsen er eit uttrykk for blir det meir eit praktisk spørsmål frå dei kristelegdemokratiske par- funnslivet stoppar opp fleire gong- sjukehus fordi staten ikkje har klart djup frustrasjon grunna ei rekke om kven som skal utføre sjølve av- tia i Europa. Slik sett vil utviklinga er om dagen. Vi snakkar om ein å levere det som var lova etter re- ulike forhold og då særleg den dår- rettinga. i Tyrkia vere eit sveinestykke for brei og djuptgåande vekkelse, men volusjonen i 1952. Folk er desillu- lege behandlinga av palestinarane, Islamisten Montasser Zeyat sat dei moderate islamistane dersom der det store fleirtalet av dei tru- sjonerte fordi det egyptiske vel- men han prøver å avdramatisere på 1980-talet fengsla saman med dei vil overtyde oss andre om at dei ande er fredelege menneske som er ferdsprosjektet er køyrt i grøfta. det heile ved å seie at arabarane all- nestleiaren i al-Qaida, Aiman el- verkeleg er demokratar også i mot vald. Dei dødes by i Kairo kan tene som tid har vore eit religiøst folk. Zawahiri. Montasser, som no ar- praksis. Egypt er viktig fordi landet er eit grotesk døme på regimets fal- Dia Rashwan ved det anerkjente beider som advokat for unge isla- ein sentral rollemodell i den ara- litt. Berre på denne store gravplas- forskingsinstituttet al-Ahram i mistar, seier situasjonen i Egypt no bisk-muslimske verda. Det som sen bur det fleire hundretusen Kairo viser til at det har vore 16 val er heilt på brestepunktet og at det skjer i Egypt har historisk sett all- menneskjer. For desse sosialt utar- i den muslimske verda dei siste berre er eit tidsspørsmål før isla- Romerikes Blad onsdag 7. november 2007: Skummelt Eu-direktiv motstand. I forslaget til nytt diskrimineringsdirektiv vil EU registrere hvilken rase vi tilhører. Et uhyggelig og hodeløst forslag. Forslaget framstår i beste fall som helt unødvendig. Hvordan Rune Westengen Fjellner forklarer at formålet er å pel jødene skal registrere. Hva vil som kjempet på tysk side i krigen, i skal en registrering av menneskers gjøre etnisk diskriminering målbar, folkegrupper som har vært utsatt et innlegg i Aftenposten at han først rase brukes til å unngå rasediskri- og at intensjonene dermed er gode. for grusomme overgrep ene og etter krigen fikk vite om tyskernes minering? Registrering av rase. Ordene gir Han reagerer likevel med vantro. alene på grunn av sin rase føle? Vi forbrytelser mot menneskeheten. Et slikt register hører vel egent- ekle assosiasjoner, selv om det – Bare det at de overhode bruker har langt fra ren samvittighet på «Ikke minst folkemordene på jø- lig bare hjemme i en rasistisk orga- hevdes med styrke at formålet med rasebegrepet føles veldig underlig, dette feltet i Norge heller. Hva vil der, sigøynere og andre folkegrup- nisasjon. registreringen er å bekjempe dis- sier han.Enda underligere er det at samene mene om raseregistrering- per», skriver han. For vi er vel kommet litt videre kriminering. forslaget ble sendt videre med stort en? Hva vil taterne tenke om det? I et slikt klima er det foruroli- her i Europa. Vi tror da ikke lenger Hva kan slike opplysninger bru- flertall. Dermed kan det ende som Sigøynerne? gende at forslaget om raseregistre- at menneskelige egenskaper er kes til? lov, når EU-kommisjonen er ferdig Hva kan ikke et slikt raseregister ring ikke har vakt større oppsikt og knyttet til rase? Svenske EU-parlamentarikere med det. brukes til? er i alle fall skremt av forslaget, og I så fall må medlemslandene set- Vi europeere bør ha lært av vår at det ble sendt videre til EU-kom- te i gang registrering av innbygger- skammelige fortid. Tyskerne kan misjonen med stort flertall. nes rase, og sende opplysningene da ikke være komfortable med å bi- – Det är galenskap, sier Christo- til Brussel. dra til at den store, europeiske uni- RELIGION DREPER fer Fjellner (Moderatarna) til Af- De svenske utsendingene sier til onen skal lage seg slike uhyggelige I den kristne avisen I DAG sto følgende å lese forleden: tonbladet. Aftonbladet at de ser med uro på regler. – Snart begynner de vel å stem- utviklingen. – Arabiske muslimer dreper afrikanske muslimer;og to millioner afri- ple en «J» i jødenes pass igjen, sier Evige arr kanere sitter nå i flyktningleirer under grusomme omstendigheter han. Ufattelig Det er først og fremst jødeutryd- som følge av borgerkrigen i Darfur.Disse har nå begynt å stille spørs- Utenfra virker det helt ufattelig at delsene som dukker opp i bevisst- mål om sin egen religion,og mange søker nå åpent til Jesus og Bibe- Kontroversielt noen i 2007 kan fremme slike for- heten i kjølvannet av nyheten fra lens Gud.Det kan Jan Ernst Gabrielsen fortelle. Det er altså i forbindelse med EUs slag – og få flertall for dem. EU-parlamentet. nye diskrimineringsdirektiv at det Det bringer tankene inn på At tragedien ikke er glemt, får vi Dette er vel ikke noe nytt under solen? Tenk på hvor mange kristne kontroversielle forslaget er frem- uhyggelige ord om rasehygiene og daglige bevis for i norske medier, som har drept kristne gjennom historien også? F.eks tutsier mot hu- met. I dokumentet står blant annet de mange uhyrlighetene som ble heldigvis. Slike forbrytelser skal tuer,begge så katolske kristne som det kan gå an i verden. at Europaparlamentet anbefaler gjennomført her i Europa så seint ikke glemmes. medlemsstatene å overveie inn- som i forrige århundre. Fortsatt raser debatten om hvor Det kan være noe å skrive hjem om også i IDAG… samling av statistiske opplysninger Skal vi som ikke levde i krigså- mye den enkelte egentlig visste. DOJ om raser og etniske grupper. rene også få oppleve at for eksem- Denne uka påstår Bjørn Østring, 4 Afghanistan – krig for at jenter skal få gå på skule? Mener Stoltenberg angreps- tisk har langt over halvparten av grepsmål for det landet der denne krig er riktig for å styre andre verdas befolkning slike styresett. handlinga blir utført? stater slik vi ønsker? Skal så vi (som framleis veit best) Viss Jens og dei andre styrande i angripe og okkupere desse? dette landet verkeleg ynskjer fred Viss vi som har ”perfekte” styre- og sameksistens og best mogelege sett meiner at det ikkje er andre vilkår for alle folk i verda, så er det Hallgeir Wuttudal,debattant måtar å få andre til å lære og kopi- heilt andre grep enn slike angreps- på Dagbladet.no ere desse enn gjennom truslar og krigar som Irak- og Afghanistan- vold, så kan vi vel ikkje vere så krigen på grunn av stormaktsinte- overtydde om at vi er så perfekte li- resser som må til. LESERKOMMENTAR kevel? Kva med å arbeide for ei ver- Dagbladet Viss Jens verkeleg meiner at det denspolitiordning etter modell frå er legalt å gjennomføre ein an- velfungerande nasjonale politi- og Torsdag 22.11.2007, grepskrig mot eit land fordi deler rettsvesen? Slike politistyrkar må av ei terroristgruppe som er mis- slå til både ved angrep og aggre- Anbefal tenkt for ei terrorhandling har til- sjon frå utanlandske styrkar og og- I ein kronikk i Aftenposten i dag haldsstad der så er ikkje mange så ved innanlandske overgrep mot skriv statsministeren vår at ein av land trygge. eiga befolkning. hovudgrunnane til at vi skal vere Når det gjeld Afghanistankri- Uavhengige domstolar må då med på å okkupere og krige mot gen, så var vel ingen av dei som ut- også ha mynde til å dømme ansvar- motstandsrørsla i dette landet er for førte angrepet på bygningane i lege statsleiarar som bryt lovene. å sikre at jenter skal få gå på skule. USAfrå Afghanistan. Dei var der- Eit generelt tiltak mot land som ut- Synest statsministeren vår, som imot frå USA-vennen Saudi-Ara- fører alvorlege overgrep mot eiga elles i mange saker synest å vere bia som framleis har eit prestestyre eller andre land si befolkning kan ein fornuftig mann, at angrepskri- ikkje ulikt dåverande styre i Afgha- vere (i tillegg til handelsboikott) gar og okkupasjonar er rette måten nistan. vere utestenging frå internasjonale å få andre statar til å styre slik vi Det har vel også hendt at folk idrettsarrangement inntil tilbake- (som veit best) synest det burde som er busett i Noreg kjenner no- trekking av okkupasjonsstyrkar er gjerast? kon som har utført kriminelle utført eller tilfredsstillande nivå for Mange land har liten respekt for handlingar utanlands. Om slikt demokrati og menneskerettar er menneskerettar og demokrati, fak- skjer på nytt , er vi då legale an- oppnådd. Ny energistrategi for Norge? Av Odd Handegård se kullkraftverkene sine), er at de sis, har hittil vært nokså nedslå- hever virkningen av den progressi- Lund og Reiten. norske husstandene skal betale fes- ende. Årsak: Eksportkapasiteten ve beskatningen. Det lille hver enkelt av oss kan ten. EBLlover kraftig økte strøm- til EU har vært for begrenset til at Regjeringens miljøtiltak skal ik- gjøre med CO2-utslippene i Nor- Det var nok mange som priser. man har klart å tømme de norske ke bare svi – de skal svi vesentlig ge, har mikroskopisk betydning skvatt i stolen nylig da mel- magasinene, for dermed å skape en mer for folk med vanlige inntekter for det globale miljøet. Likevel ret- Gammel og ny strategi kunstig kraftmangel. Men det er nå enn for den mest velstående delen ter de norske myndighetene miljø- dingen kom om at lille Nor- Som mange vet, har Norge mer et visst håp underveis. Norge er i av befolkningen. kravene mot oss. Myndighetene ge skal hjelpe EU-landene vannkraft enn vi trenger, selv om ferd med å bygge ut kabelnettet til og EU har galt fokus – det er liten med å nå sine klimamål, kraftpolitikerne i mange år har kontinentet – en ny kabel til Neder- Miljøsakene i vanry grunn til å følge myndighetenes blant annet målsettingen hevdet det motsatte. Sist ute med land blir for eksempel ferdig i dis- Politikerne og kraftbransjen er i anbefalinger. feilinformasjon, var LO i sin nye se dager. ferd med å sette miljøsakene i van- «Nei til EU» har uten tvil fått en- om at 20 prosent av EUs «Klimastrategiske plan» (oktober I tillegg til at myndighetene og ry. Mange av de tiltak regjeringen da en god sak. energiforbruk skal komme 2007) der det faktisk hevdes at markedet arbeider for å gjøre foreslår når det gjelder klimapoli- fra fornybare kilder – i «Norge er i ferd med å bli en netto vannkrafta dyrere via den nordiske tikk, er rettet mot hva Ola og Kari Medlemskap i VANNBEVE- 2020. importør av elektrisk kraft». Hvor kraftbørsen Nord Pool, bidrar sta- kan gjøre, ikke mot hva de store GELSEN LO har dette fra, er en gåte. Påstan- ten med store subsidier for å gjøre forurenserne (Statoil/Hydro, han- kan tegnes ved å betale inn med- den har aldri vært mindre sann enn den øvrige fornybare energien dels- og havfiskeflåten, internasjo- lemskontingent til EU skal de nærmeste årene bygge den er i dag. mindre ulønnsom. Dette kombine- nal flytransport etc.) kan og bør konto 1254.05.18244. en mengde nye vindmøller, men Den nye kraftstrategien fra EU res med et meningsløst avgiftssy- gjøre. Det meningsløse i regjering- når vinden spakner på kontinentet, og EBLlikner på den gamle. For- stem - også dette kalles et «miljø- ens strategi illustreres av det fak- Medlemskap ut 2007+2008: kr. skal Norge være parat med en re- slaget om at Norge skal eksportere tiltak» av myndighetene og av na- tum at Norge kun er ansvarlig for 250,- serveløsning, nemlig oppspart grønn energi til EU i bytte med turvernorganisasjonene. to promille (!!) av CO2-utslippene Arbeidsløs, student e.l. kr. vannkraft fra fulle magasiner i nor- brun energi fra EU, kommer denne i verden, og av at du og jeg kun har 100,- ske fjell. Informasjonssjefen i gang riktignok fra Tyskland, og ik- Miljøpolitiske avgifter? ansvaret for en bitte, bitte liten del Vannverk, organisasjoner o.l. kr. Energibedriftenes Landsforening ke bare fra norske kjeltringer med Avgifter er som kjent tradisjonell av promillen. Tar vi med all olje og 1.500,- (EBL) jubler: Dette vil både miljø- slips, dress og siviløkonomeksa- Høyre-politikk. Avgiftene på en gass som eksporteres urenset fra et og norske kraftverk tjene på, men. Ser man nærmere på strategi- vare eller en tjeneste er de samme i Norge, blir CO2-tallene naturlig- VANNBEVEGELSEN mener han. en, er den i realiteten nokså iden- kroner og øre for kjøperne, uav- vis høyere – ikke for Ola og Kari, Buerstranda 6 Nå kan man naturligvis lure på tisk med hva bransjen lenge har hengig av kjøperens privatøkono- men for Stoltenberg, Haga, Halv- 3234 Sandefjord hva slags energi norske husstander ment: Strømprisen til norske mi. Dessverre har også den rød- orsen, Solheim, Solberg, Jensen, og norsk industri skal bruke i de kunder må flerdobles for at det skal grønne regjeringen tatt i bruk de periodene EU trenger vannkrafta være mulig å tjene penger også på samme, ikke-progressive avgif- vår. Så vidt jeg kan se finnes det tre annen «fornybar energi», altså på tene: Matmomsen, strømavgif- alternativer. pellets, bioenergi, vindkraft, bøl- tene, avgifter på CO2 (også på For det første kan Norge få den gekraft, solceller, minikraftverk, grønn energi!), rushtidsavgift, kullkrafta EU ikke trenger, dersom m.m. bensinavgift, bomavgift – i Trom- EU får vannkraft av oss. For det Det nye i EUs strategi er at den sø snart også piggdekkavgift osv. andre kan vi etter hvert kanskje planlagte flåingen av folk ikke De som har best råd, ler av re- bruke kostbar kraft fra pellets og lenger skal kalles flåing, men gjeringens avgiftspolitikk, mens vindkraft m.m., og for det tredje «miljøtiltak»! de som skulle ha vært rødgrønne kan vi senke innetemperaturen i velgere, får problemene (og mange boligene våre, vi kan dusje mindre Kostnadsproblemet stemmer Frp i protest). Skal staten og vi kan hakke litt mer tenner om Produksjonskostnadene på vann- skaffe seg økte inntekter, bør det vinteren. EBLvil trolig satse på en kraft er ufattelig lave (cirka fem naturligvis skje over skattesedde- kombinasjon. øre pr. kWh), så lave at annen for- len, etter en progressiv modell, Det mest interessante med den nybar energi ikke er konkurranse- med konsekvenser langt ned i nye genistreken som skal sikre EU dyktig. Kraftbransjens forsøk på å middelklassen, og ikke gjennom litt grønn energi (uten å måtte ren- øke strømprisen på permanent ba- avgifter som et stykke på vei opp- 5 Rettslokalene-, Nytt håp for Ruslebo Samfunnets Offersted Av Willy Nilsen Kragerø. Vi kan tenke oss å benyt- men og all dens uhyggelige inn- te bilen til utstillinger eller på an- hold, kjempet han mot alt hat som nen måte om sommeren. Vi vil job- preget rettsoppgjøret etter krigen. Myndigheter rundt omkring i EU, ner definitivt ikke folket gjennom be videre med ideer om hvordan vi Tidsskriftet Trollspeilet forteller inklusive Norge er flinke til å infil- sin feighet og unnfallenhet-, og Ved siden av Il Tempo Gigante er best kan få vist frem hva Einarson det meste av hva Einarson sto for. trere og avsløre terrornettverk. hvem tjener de da? Ruslebo Norges mest kjente bil. sto for, og hva hans kunst har be- Tidsskriftet ble boikottet av Narve- Men å infiltrere og avsløre Nar- Den største Kynismen i dette Bilen ble allemannseie og et kjen- tydd for så mange mennesker, sier sen, og han måtte tåle en sterk of- koens absolutte bakmenn det kla- markedet er ikke den påtalemyn- nemerke på en stor kunstner, som Bothner. fentlig sjikane for sine synspunk- rer de ikke. digheten gjennom Aktorene i retts- gledet folk over hele landet med si- Odd Einarson er født i Bergen, ter. Istedet plukker og ofrer de Nar- lokalene nedfeller over taperne. ne spesielle karikaturtegninger. og markerte seg tidlig som en sam- I 1960 flyttet Einarson med fa- kotikaens Slaver - Samfunnets Ta- Den største Kynismen praktiserer Odd Einarson tegnet mer enn en funnskritiker og satiriker. Han var milien til Kragerø, og han ble en pere - på Samfunnets Offersted – de selv i stor stil, for de påstår seg å halv million nordmenn. De fleste en av de første som så faren i Hit- hjemmekjær kunstner som ga seg Rettslokalene. Hvem er det de be- forvalte sannheten om narkotika er tatt vel vare på som familiekle- lers planmessige mobilisering av god tid til å tegne i sin nye hjemby. skytter? distribusjonen i "maskopi" med nodier, og pryder vegger i de tusen nazismen i Tyskland, og allerede i Når Ruslebo var i byen, kom folk Vi bevitner en gjennomført unn- politiet. hjem. Einarsons bil har forfalt de 1930 leverte han sin første tegning strømmende til. fallenhet overfor problematikken I begynnelsen av november i siste årene, men nå er det håp for som viste at det norske folk satt på Kunstneren er borte, men kunst- fra den myndighet som har best 2006 ble det opplyst i media at 3 li- Ruslebo igjen... en kruttønne – tydelig med henvis- verk og minner lever. Det er pris- innsikt i narkotikaens mange irr- tauere er tatt med hele tre kilo am- Kommunen kan tenke seg å be- ning til utviklingen i Europa. verdig at det nå tas et skikkelig løft ganger, nemlig politiet. fetamin og 30 000 Rohypnol ta- nyttet Ruslebo til utstillinger eller Mens han før krigen var opptatt for å hedre Einarson og det han sto Hvorfor sender politimestrene bletter i Arendal. Et litauisk narko- på annen måte om sommeren. av å fortelle om sitt syn på nazis- for. sine folk ut for å plukke disse aller nettverk skal angivelig være Den aller første husbilen kom på minste, disse ulykkelige mennes- etablert? veien i 1947, og ble starten på et ker som er blitt avhengig av sitt Men det stilles ikke spørsmål i kunstnerliv uten sidestykke her i misbruk. Disse samfunnets tapere media om hvilke store finanshaier landet. Einarson dro til byer, tett- som driver å kjøper og selger som sitter bak og trekker i trådene, steder og over alt hvor folk var GRAM for å tilfredsstille sitt mis- og ennå mindre om produksjons- samlet for å tilby sine helt spesielle Skogen bruk og samtidig "finansiere" det stedet. Derfor blir disse aldri tatt. ferdigheter som tegner. Han hadde med litt videresalg? Dette konsen- Media unnlater meget bevisst å set- både faglig bakgrunn og lang erfa- treres politiressursene mot samti- te dette på dagsorden. For det kan ring, og brukte bare to-tre minutter dig som tonnevis av stoff transpor- vanke represalier. på en tegning. Folk sto i kø, og kom teres over grensen. De nøyer seg i stedet med å bivå- som oftest gledesstrålende ned sover Politimestrene her i landet må nå ne represaliene overfor de stakkars trappa fra Einarsons atelier. legge unnfallenheten og redselen taperne som tyster fordi de ikke er Det er Kragerø kommune som for egen karriere til side og ta sitt like smarte i sin beduggede til- eier Ruslebo, bilen så mange vil samfunnsansvar på alvor. stand. huske med glede. Svak økonomi Våre skattemidler skal ikke bru- Det tragiske er at dette systemet og andre prioriteringer har gjort at kes til å frisere Narko Baronenens får gå sin gang uten å bli infiltrert Ruslebo ikke har fått sitt hverken "gressmatter" (alle taperne) for at og avslørt slik ekspertisen eminent daglige eller årlige stell på en god Av May Lorentzen det skal se fint ut. Samtidig som infiltrerer og avslører terrorens stund. Men nylig tok mekanikere øynene lukkes for Narko Barone- nettverk. hos Linkjendal Bilverksted i San- nens tonnevis av "gjødsel" som Disse profitørene på toppen er nidal fatt på oppgaven med å gjøre parallelt spres over de samme holdt helt utenfor narkobekjem- Ruslebo kjørbar. Du sover så blidt under evige stjerner, "enger" - over taperne - over sam- pelsens agenda og debatter, og – Vi har hatt planer for Ruslebo, du nakne og ribbede, skogbårne tre... funnets "ugress" - over de som ofres ikke en tanke i denne "kam- men økonomien har ikke tillatt sto- Kan noen forstyrre deg? - Livet seg fjerner, samfunnet senere holder "Offergil- pen". Ikke en gang de ideelle for- re arbeider, sier kultursjef Harald de" over i rettslokalene. eningene på dette området har fo- Bothner. - Men nå har bilen fått ny og snart skal du kles i den iskalde sne. Dette skjer mens de som skulle kus i denne retning. aksling, og Linkjendals folk har Den fester sitt grep under Nordlysets ild, vært "offret" går fri og kan stryke De er så vanskelige å ta sies det gjort den kjørbar. Forleden var den og slipper deg først når en vår stunder til - hvitsnippene sine og fremstå som med lav stemme, og "offerseremo- på veien igjen, og ble kjørt til Top- o tre - i en natt, hvor din ro er symbol "gode samfunnsborgere" høyt op- niene" i rettslokalene med taperne pen Bruk. Nå skal det vurderes pe på samfunnsstigen. som offerlam får pågå - med Påta- hvordan bilen kan restaureres. For på evige lover - innunder vår pol. Politiet, påtalemyndigheten og lemyndigheten som "seremoni- det er jo ikke bare det rent tekniske de feige politikerne burde ikle seg mester" og Dommerne som "bød- som har forfalt. Bilen må renove- skammens ansikt. De har tapt sin ler". res både utvendig og innvendig. I glemselens dyp vil du stille hensove, verdighet i det samfunnet de skal Lars Rønbeck være byggere og voktere av. De tje- til knopper på nytt vil erindre sin vår... Omfattende arbeid må til Kan hende den ånd - som en gjenkomst kan love, En rask befaring bekrefter det vil vandre iblant oss - mens vinteren går? Bothner snakker om. Forfallet er Så la dem kun sove, - det er ikke døden dessverre kommet ganske langt, og det må et omnfattende arbeid til som sprer sine farger - i sensommergløden. for å sette bilen i skikkelig stand Men livet som lenker sin kraft i hver stamme, igjen. til våren gir bud - med sin solbårne flamme. - Hva slags planer har dere for Ruslebo? - Einarson var en stor kunstner, og mange forbinder Ruslebo med Wikipedia er et internettleksikon der alle kan bidra med stoff om alt og alle. Dette er hva som står om Brochmann i Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Bertram_Dybwad_Brochmann Bertram Dybwad Brochmann Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Bertram Dybwad Brochmann (født 1. januar 1881 i Grue i Solør, død 15. januar 1956 i Oslo) var en norsk forfatter, avisutgiver, politiker og samfunnskritiker. Brochmann var utdannet gartner, og arbeidet blant annet som disponent for forskjellige bedrifter. Etter første verdenskrig viet hans seg imidlertid helt til samfunnsreformatorisk virksomhet gjennom sin beve- gelse for «nyorientering» av samfunnet, Den åndsrevolusjonære nyorienteringsbevegelse. Bevegelsen var bygd på kristendom, sosialpsykologi, økologi og samfunnsøkonomi, og hadde visse grunnleggende likhe- ter med moderne sosialøkonomi. Brochmann startet for øvrig Det Frie Samfunds Forlag i 1929, og avisa Samfundsliv i 1931. Brochmann var også stortingsrepresentant fra Bergen i perioden 1934-1936 for Samfundspartiet, et parti han hadde stif- tet selv. Han utgav en rekke bøker, deriblant Fandens efterlatte Papirer fra 1934, som kom i ny utgave i 1977. Etter andre verdenskrig ble Brochmann dømt for landssvik fordi han offentlig hadde uttrykt støtte til Hit- Berømt bilde av tegneren Einarsson fra lers økonomiske politikk. Samfunnsliv etter at Hitler kom til makten Bertram Dybwad Brochmann var sønnen til sognepresten Jørgen Henrik Hegermann Brochmann. i Tyskland.Ganske så treffende, for å si det slik… 6 Bertram D.Brochmann:Kunsten å lese Bibelen Kapittel 8 Og Gud Herren sa: Det er ikke meg til å være hos meg, hun ga meg Eva som ikke fikk lov å komme inn ter seg ned og skriver følgende be- Forts fra forrige nr. godt av mennesket å være alene, av treet, og jeg åt. igjen i hagen, fordi to kjeruber sto retning om hans «erfaringer» fra Bibelen gir på noen trykte sider en jeg vil gjøre ham en medhjelp som ved portene og nektet dem adgang. planeten Jorden: «Jeg kom til en ganske kort, barnslig, umiddelbar er hans like. Kjerubene må da i alle tilfelle kun- planet og så til min store forun- Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva og fantasirik framstilling av hvor- ne sees — ellers må da passasjen dring at det måtte ha vært mennes- er det du har gjort? ledes hele skapelsen ble til. Hele Og Gud Herren hadde dannet av være fri og det tapte paradis kunne ker der før jeg kom. Alt jeg så tydet skapelsesberetningen i Bibelen er jorden alle dyr på marken og alle Og kvinnen sa: Slangen dåret meg, gjenerobres» osv. på at det hadde vært tanker (Logos) som et bitte lite, men høyst inspire- fugler under himmelen, og han le- og jeg åt. med i spillet. Den blinde natur var rende eventyr eller en allegori som det dem til menneske for å se hva De lærde naturforskere og jordfor- der også, men det kan ikke herske inneholder bemerkelsesverdige han ville kalle dem, og som men- skere gir oss mange og vidløftige tvil om at det må ha vært noe annet sannhetersom jeg tror at både vi- nesket kalte hver levende skapning, Da sa Gud Herren til slangen: For- «forklaringer» som de alle sam- og mer som sto «over» naturen. di du gjorde dette, så skal du vare tenskapen og teologien har over- så skulle den hete. men mener beviser at Bibelens be- Det var nemlig planmessighet, or- forbannet blant alt feet og blant al- sett? Vi må derfor lese litt om beret- retning om Skapelsen må bero på den, system og tanke i det alt samle de ville dyr. På din buk skal du ningen en gang til og prøve om vi helt primitive forestillinger og ikke men.» Så ga mennesket navn til alt feet, og krype, og støv skal du ete alle ditt kan finne noe som stemmer med mer kan sies å ha noe med virkelig- fuglene under himmelen og alle vil- livs dager. vår tids nye lys over den mennes- heten å gjøre. Jeg tror ingen av mine lesere vil ha le dyr, men for et menneske fant han kelige natur. Da vi her bare har Og jeg vil sette fiendskap mellom noe å innvende til denne tilreisen- ingen medhjelp som var hans like. bruk for skapelsen av mennesket, deg og kvinnen og mellom din ætt des logikk i dette tankeeksperi- Etter all denne «visdom» finner vi nevner vi bare et avsnitt som hand- og hennes ætt, den skal knuse ditt mentet? Det er den samme logikk vi ler om vår skapelse. Da lot Gud Herren en dyp søvn fal- hode, men du skal knuse dens hæl. det ganske naturlig at Bibelen både finner når vi leser Kap. l, 26:Lo- le over menneske, og mens han sov, spottes og forkastes. Nå vil vi for- gos har aldri sett et menneske, men tok han et av hans ribben og fylte søke om vi kan lese Bibelen rikti- Det følgende er alt hentet fra l. Mo- igjen med kjøtt og blod. Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din gere. Logos ser mennesket i sin tanke og sebok. møye stor i ditt svangerskap, med sier: «Jeg vil skape bevissthet i ma- smerte skal du føde dine barn, og til terien. La oss gjøre vesener som Og Gud Herren bygde av de ribben din mann ska din attrå stå, og han Kap. l, 26: Gud sa: «La oss gjøre kan tenke og skape som vi selv for Og Gud sa: La oss gjøre mennes- han hadde tatt av mennesket en skal råde over deg. mennesker i vårt bilde.» Her forut- at disse høyere vesener skal kunne ker i vårt bilde, etter vår lignelse, kvinne, og ledet henne til mennes- setter Bibelen uten videre en ska- herske over alt det øvrige.» og de skal råde over fiskene i havet ket. pende «idé», en villende og målbe- Og til Adam sa han: Fordi du lød og over fuglene under himmelen og visst bevissthet («Logos») som ta- Dette er altså den ene mulighets lo- din hustru og åt av det tre som jeg over feet og over all jorden og over ler og tenker. Dette syn bekreftes Da sa mennesket: Dette er endelig forbød deg å ete av, så skal jorden gikk. Bevisstheten må ha vært fra alt kryp som rører seg på jorden. og utfordres mer bevisst i l. kap. av ben av mine ben og kjøtt av mitt være forbannet for din skyld. Med evighet, for den er altfor «egen- Johannesevangeliet, som i mine kjøtt, hun skal kalles maninne, for møye skal du nære deg av den alle artet»til at naturens krefter kan ha Og Gud skapte mennesket i sitt bil- av mannen er hun tatt. ditt livs dager. Torner og tistler skal øyne er den mest fullkomne beskri- skapt bevisstheten av seg selv. Det de, i Guds bilde skapte han det, til velse av skapelsen som man kan er enda mer utenkelig og ulogisk bære deg, og du skal ete urtene på mann og kvinne skapte han dem. tenke seg. enn at en turbin skulle være blitt Derfor skal mannen forlate sin far marken. I ditt ansikts sved skal du skapt av fossen eller av den blinde og sin mor og bli hos sin hustru, og ete ditt brød, inntil du vender tilba- Og Gud velsignet dem og sa til de skal være et kjød. ke til jorden, for av den er du tatt, Man står her overfor valget av to natur. muligheter: l) Enten har alt utviklet dem: Vær fruktbare og bli mange for støv er du, og til støv skal du og oppfyll jorden og legg den under vende tilbake. seg «av seg selv» — det ene som en Den annen mulighetens forkjem- eder, og råd over fiskene i havet og Og de var nakne både Adam og forlengelse av det andre med et pere tror ikke selv på sin egen lo- over fuglene under himmelen og hans hustru, men bluedes ikke. godt skjult opprinnelig utgangs- gikk. De bare drømmer at de tror på over hvert dyr som rører seg på jor- Og Adam kalte sin hustru Eva, for- punkt (naturvitenskapens stand- sin egen vitenskap og på det som de den. Men slangen var listigere enn alle di hun er alle levendes mor. punkt) eller 2) det må finnes et kaller for «erfaringer». For så snart dyr på marken som Gud Herren «Logos» — en skapende bevisst- en vitenskapsmann kommer ut i en hadde gjort, og den sa til kvinnen: Og Gud Herren gjorde kjortler av het bak det hele. ørken eller ut i isødet eller til ukjent Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle ur- Har Gud virkelig sagt: I skal ikke skinn til Adam og hans hustru og og fremmed land, så «sier» han ter som sår seg, alle som finnes på ete av noe tre i haven? kledde dem med. Vi vil nå prøve disse to muligheter uten å tvile et øyeblikk: «Her må jorden, og alle trær med frukt som ved et tankeeksperiment. det ha vært mennesker, for her lig- sår seg, de skal være til føde for eder. 9, 3. Og kvinnen sa til slangen: Vi kan Og Gud Herren sa: Se, mennesket ger restene av en kniv, her finner ete av frukten på trærne i hagen, er blitt som en av oss til å kjenne Tenk om alle mennesker på jordens jeg tydelige spor etter et tenkende Og alle dyr på jorden og alle fugler men frukten på det tre som er midt i godt og ondt, bare han nå ikke rek- overflate i dag forsvant. Det eksis- vesen — for her ligger både red- under himmelen og alt som rører hagen, har Gud sagt: I skal ikke ete ker ut sin hånd og tar også av liv- terte da bare dyr, planter og en skaper, verktøy og kunstgjenstan- seg på jorden, alt som det er livsån- av den, og ikke røre ved den, for da sens tre og eter og lever til evig tid. blind natur. Nå kommer det en dag der — dette har ikke naturen i ørke- de i, gir jeg alle grønne urter å ete. skal i dø. 2, 16, 17. reisende fra en annen planet et nen eller i isødet selv skapt. Her må Så viste Gud Herren ham ut av menneske som en av oss. Han ha vært mennesker.» Og når viten- Og det ble så. Edens hage og satte ham til å dyrke kommer i land på denne jorden og skapsmannen finner gamle bilder, Da sa slangen til kvinnen: I skal jorden, som han var tatt av. går omkring og ser på alt som fin- oldsaker, steinverktøy o. l., så set- Og Gud så på alt det han hadde visselig ikke dø, for Gud vet at på nes. Han kommer f. eks. inn på et ter han seg ned og dikter lange tro- gjort, og se, det var såre godt. Og den dag I eter av det, skal eders øy- Og han drev mennesket ut, og foran stort verksted, og der finner han en verdige skildringer om datidens det ble aften, og det ble morgen, ne åpnes, og I skal bli likesom Gud Edens hage satte han kjerubene mengde maskiner og andre «be- menneskers levesett og livsvilkår. sjette dag. Kap. l, 26—31. og kjenne godt og ondt. med det luende sverd som vendte synderlige» ting. Han tar kanskje et Og finner han deres kunst, kera- seg hit og dit, for å vokte veien til kraftig tak i en bryter, og plutselig mikk, bilder og skrifter, så skriver Så ble himmelen og jorden med he- Og kvinnen så at treet var godt å livsens tre. 3 Kap. l—24. som ved et trylleslag begynner alle han lange skildringer om fortidens le sin hær fullendt. ete av, og det var en lyst for øynene, maskinene å arbeide. Han grubler «smak», «kultur» og «åndsliv», og at det var et prektig tre, siden en For tydelighets skyld skal vi nå over dette og søker å finne driv- fordi han fra de skapte gjenstander Og Gud fullendte på den syvende kunne få forstand av det, og hun tok først gjenta i vår erindring hva de kreftene. Han finner noen ledning- kan slutte seg til hvordan de vese- dag det verk som han hadde gjort, frukten og åt, og hun ga sin mann lærde strides om. Den skriftlærde er og følger disse mange mil til han ner må ha sett ut som skapte gjen- og han hvilte på den syvende dag med seg, og han åt. sier: «Det tapte paradis må ha vært kommer til en foss og oppdager en standene. fra all den gjerning som han hadde et geografisk sted i Lille-Asia. Et «turbin». Han forundrer seg stort gjort. Da ble begges øyne åpnet, og de sted mellom Eufrat og Tigris. over alt det «rare» han ser på jorden Men når vitenskapsmannen ser ble var at de var nakne, og de heftet Kunnskapens tre må ha vært et og spør seg selv: «Kan virkelig alt Guds skaperverk, så er det ham Og Gud velsignet den syvende dag fikenblad og bandt dem om livet. 2, frukttre og Livets tre sikkert også. dette ha gjort seg selv? Kan f. eks. umulig å oppfatte det skapende Lo- og helliget den, for på den hvilte 25. For øvrig var det nok mange slags malm og jern i fjellet bli til maski- gos bak. Han kan leve og forske i han fra all sin gjerning, den som frukttrær i hagen. Slangen må ha ner uten at det står et «Logos» bak? naturen fra vuggen til graven uten å Gud gjorde da han skapte. Og de hørte Gud Herren som van- vært et virkelig historisk «slange- Kan fossen selv skape en turbin? oppdage «det evige liv», og han dret i hagen, da dagen var blitt kjø- vesen» som kunne snakke. Dette Hvis ikke, hvorledes kan det da kan skrive tusener av bind om men- Dette er himmelens og jordens his- lig, og Adam og hans hustru skjulte «vesen» levde av å spise støv osv. tenkes at turbinen, ledningene, bry- neskelivet på jorden uten å oppda- torie, da de ble skapt, den tid da seg for Gud Herrens åsyn mellom Da Adam og Eva hadde spist av terne og maskinene er blitt til? ge Gud den allmektiges bilde i Gud Herren gjorde jord og himmel. trærne i hagen. Kunnskapens tre, måtte de ved sin «Jo,» sier han til seg selv, «her må Adam og Eva. Kap. 2, l—4. ulydighet forlate hagen, og inn- ha foreligget en skapende fantasi. gangen ble sperret av to kjeruber Her må ha vært vesener lik meg «Steinøksen, kniven og keramik- Da kalte Gud Herren på Adam og som hadde hvert sitt blinkende selv som har hatt evnen til å tenke ken og turbinen kan ikke ha gjort Og Gud Herren tok mennesket og sa til ham: Hvor er du? sverd. Ved utgravninger i det helli- og til å forestille seg noe som ennå seg selv,» sier den lærde, men satte ham i Edens hage til å dyrke ge land har man håp om muligens å ikke eksisterte, nemlig en turbin «mennesket», «kunstneren», «gu- og vokte den. Og han svarte: Jeg hørte deg i ha- kunne gjenfinne det tapte paradis, med de og de bestemte funksjoner. den», «ånden» som skapte det, han gen, da ble jeg redd, fordi jeg var osv. Turbinen og generatoren er altfor har «gjort seg selv». Denne logikk Og Gud Herren bød mennesket: naken, og jeg skjulte meg. Den andre lærde sier: «Eventyr «sinnrike» — eller likefram ånd- vil vi gjerne skjenke alle de selv- Du må fritt ete av alle trær i hagen, for barn. Gamle myter og sagn som full - til at de kan ha laget seg selv. kloke damer og herrer som fore- men treet til kunnskap om godt og Da sa han: Hvem har sagt deg ut jødene dessuten stjal og lånte fra Her må altså ha vært noe «overna- trekker denne umulige «mulighet» ondt, det må du ikke ete av, for på du er naken? Har du ett av det tre babylonerne. (Tenk på «Baby», turlig», for dette kunne den blinde — framfor Bibelens inspirerende den dag du eter av det, skal du vis- som jeg forbød deg å ete av? som en sa.) Du tror vel ikke på slik natur aldri finne på av seg selv.» og eneste riktige og virkelige mu- selig dø. vill fantasi. Hvem skulle forresten lighet. Og Adam sa: Kvinnen som du ga Kain gifte seg med? Og Adam og Og dette tilreisende mennesket set- (Kapittel 8 forts. i neste nr.) 7 Sant samfunnsregnskap i nasjonalformuen, så kan en spørre seg om dette virkelig kan også samfunnet sitt. Nok ikke fordi her skal innføres tvangs- Av Anders Ryste være kommet fra riktig postering. planlegging etter russisk eller kinesisk mønster, men fordi Uten tvil rører vi her ved falskheten i oppstillingene i vårt vår politiske prioritering skal bygges på fast grunn og ikke nåværende nasjonalregnskap. Når regnskapet bygger på sli- som nu på rent skipperskjønn. Et pålitelig nasjonalregnskap Japaneserne driver landet sitt som skulle det være en bedrift, ke oppstillinger, er ikke samfunnets omkostningskonto blitt ville f. eks. straks kunne fortelle oss hvor stor arbeidsuke vi og de fører sannsynligvis da nasjonalregnskapet sitt ut fra en riktig vurdert. Det var fortjenestfullt av prof. Frisch å anleg- fra tid til tid trengte eller hvor stor skogsavvirkning. Idag fat- slik synsmåte. Nok er det kanskje ikke akkurat slik vi tenker ge mer økologiske betraktningsmåter i vurderingen av sam- tes slike beslutninger ut fra politiske LO-krav og helt blinde når vi idag her i Norge er begynt å betjene oss av slike regn- funnets økonomi. Forsåvidt kan han regnes som en pioner. konjukturforestillinger. skaper. Skulle vi imidlertid ta feil, - at i Japan gjør de det på Finansøkonomi er ikke det samme som den økonomi et fol- Når vi her setter et klart skille mellom finansøkonomien - samme måten som hos oss, så har imidlertid økonomipris- kesamfunn lever av. Denis Healy kan ha rett når han trøster f. eks. skatteinntektene til kommune, fylke og stat - på den vinneren, professor Ragnar Frisch, avslørt seg selv, når han sine meningsfeller med at pengemakeri er ikke det samme ene siden og samfunnsøkonomien - økonomien i form av kunne fortelle at han i sine modeller til samfunnsregnskap ik- som gode fabrikker, gode arbeidere og råstoff for produksjo- produksjon og forråd som samfunnet trenger for å leve, på ke våget å ta med omkostningskonto. Hvem var han redd for? nen. Det har England nok av fremdeles, meiner Healy. Det er den andre siden, så er det nettopp for å få klarest mulig frem Han var redd for politikerne, skal han ha uttalt til dosent bare det at århundregamle, vedtatte økonomiske konvensjo- at vi her har å gjøre med to slags regnskaper. Det ene - skatte- Amund Hønningstad. ner ikke så lett lar seg ta bort eller endre for et godt ord. regnskapene samen med avgiftsregnskapene som danner Sannsynligvis skriver ideen til vårt nasjonalregnskap seg Likevel er det liten grunn til å la det gale forbli galt. Også grunnlag for finansbudsjettene. Det andre - samfunnsregn- fra Dybwad Brochmann. Prof. Frisch har uttalt at han fikk professorer kan forløpe seg. Vårt nasjonalregnskap er et så skapet som danner basis for et pålitelig oppsatt nasjonalregn- nyttige impulser ved lesning av Brochmanns bøker. Prof. Jo- nyttig redskap for å få stilt opp våre finansbudsjetter at alle skap. Skatte- og avgiftsregnskapet er underlagt menneskenes han Vogt uttalte seg nærmere om dette. Men når omkost- feil bør rettes. Vet vi f. eks. ikke hvor mye fisk vi anslagsvis forestillinger om penger, bevilgninger og såkalt styring, noe ningskonto ikke er tatt med i modellene, og hvis det er slik at kan trekke inn fra havet, hvor mye poteter og grønnsaker vi som igjen påvirkes av gode og dårlige tider, kort sagt men- Frisch's modeller danner eksempel for vårt nasjonalregn- så noenlunde kan regne med og hvor mye industriproduksjon neskelagede forhold som samfunnsøkonomien, vår virkelige skap, da må det nødvendigvis bli et såre misvisende regn- av forskjellig slag som vil kunne tilflyte markedet fra bud- økonomi, vel reguleres av idag, men i seg selv er ganske uav- skap, om det i det hele tatt kan kalles noe slikt. Skal det gis sjettår til budsjettår, ja så vet vi heller ikke hvor stor adminis- hengig av. Hverken fiskens formeringsevne, skogens vek- navnet nasjonalregnskap til bruk for oppstillingene av våre trasjon vi kan tillate oss eller hvor stor lærerstaben skal være. stevne eller vår tekniske produksjonsevne er underlagt noen nasjonalbudsjetter, er det her minst like nødvendig som i vå- Kun den virkelige produksjonen kalkuleres. Ut fra disse kal- som helst konjunkturelle hensyn. Et slikt skille gjør sitt til at re private bedrifters regnskaper å få plassert postene på den kylene kan vi vite hva vi privat kan forbruke. Men dessverre vi kan endre finansøkonomien i flukt med den tekniske ut- siden i balansen hvor de rettelig hører hjemme. Intet kan ute- mangler omkostningskontoen i våre offentlige regnskaper. vikling. Vi vil f. eks. ikke lenger finne på å gjøre det omvend- lates, aller mist omkostningskonto. Alt taler for at Frisch har Dermed vet vi ikkje hva vi kan forbruke totalt sett. Iet lite ut- te, slik dessverre utviklingen artet seg i mellomkrigstiden, da avstedkommet et falskt regnskap. Iartikkelen i Aftenposten viklet samfunn kunne vi mer leve på slump, noe vi mindre og kaffe ble kastet på havet, korn ble brent og melk ble slått i for en tid tilbake har prof. Erling Pettersen antydet noe lig- mindre kan tillate oss ettersom tiden går, fordi vi mer og mer rennesteinen i den hensikt å berge en sviktende finansøkono- nende. Når det f. eks. føres opp inntekter fra bilparkometre kommer inn i et så arbeidsdelt og differensiert fellesskap. mi, med det resultat av verden tørnet sammen i den grufulle og fra rydding av gater og veier etter store snøfall som økning Som en organisme krever sitt pålitelige regnskap, slik krever andre verdenskrig. Bertram D. Brochmann på internett! SAKSET FRA DEBATT- se hvor klok og «våken» man er. Hele dette resonnement finner "Det ville være oss alle ganske Men da Bibelen selv regner med CENTRALEN i Aftenpos- Men i realiteten så sier alle som så: dere under denne linken: uforklarlig at alle disse forskrifter denne konflikt mellom Guds orden ten. Begge innleggene er «Hva skal vi leve av da, hvis vi ik- http://samfunnsliv.no... om livet her på jorden kunne redu- og menneskenes autoriserte orden ved en som kaller seg ke har penger?» Kapittel 17 om "Dagdrømmeri- seres til «religion» og omdiktes til og da evangeliet selv vitner om de Bildet oppleves altså som virke- et". Det er en fornøyelig og interes- bare å omhandle religion hvis vi falske hyrder som er «leietjenere», Oberst-1. I det siste innleg- lighet. Og folk drømmer endog så sant lesning om hvilket idiotsy- ikke kjente til det faktum at Bibe- leid og betalt av hedenskapet, så get kommenterer han et energisk at de lager verdenskrig stem vi lever under. len inneholder en samfunnslære, forstår man meget greitt den «poli- innlegg fra padrefam4 fra for å få markeder for avsetning av Spørsmålet blir da hvordan vi en samfunnsøkonomi, en sam- tikk» og «taktikk» som har ytret samme debattside på inter- varer! Ellers blir det «krise», «fi- skal få en orden på denne illusjo- funnsmoral osv. som er ganske seg på den måten at man har diktet nanskrise» osv. Som om pengene nen?? uforenlig med den politiske og he- Bibelen om til en himmelvendt re- nett. Her er Brochmanns var noe annet enn måleenheter og denske stats samfunnslære, moral, ligion som er livet på jorden uved- lære og ideer trukket frem i regnskapsmidler som meter og økonomi, rettsorden osv. kommende." Oberst-1 lyset igjen: centimeter, liter og hektoliter. «Staten» er også et fantasibilde. Ingen har sett «staten» Og den fin- padrefam4 skrev: Og staten det er oss - du og meg nes ikke. Ingen har noen gang sett Hvorfor skal man få orden på osv 08.12.07 «molok», men millioner av men- dette? INGEN LIKESTILLING I nesker satte livet til i historien, el- Penger og betalingssystemet ROMANSERIENES VERDEN ler tok hverandres liv for en eller har fungert på ett vis i noen tusen Pr.dags dato finnes det hele 30 – tretti - romanserier på markedet Oberst-1 annen «tenkt» moloks skyld. I våre år, selv før spekulantene tok dette fra henholdsvis Cappelen,Schibsted og Damm.Norge er i en særstil- dager dør millioner av menn og til børsene. ling når det gjelder det store antallet romanserier.Markedet synes l) Vi vet alle at penger bare er kvinner igjen for sin «stat», som Staten er jo bare en pengefor- ennå ikke mettet,fordi Schibsted-gruppen igjen har utlyst en roman- symboler eller bilder. Men vi opp- ikke er annet enn et bilde. flytter av dine, mine og andres konkurranse,denne gangen med handlingen lagt til Nord-Norge. lever det som virkelighet - som en Alle vet at det er folket selv som penger og verdier. hard virkelighet at disse «bilder» utfører alt arbeid og som betaler Men at noen lever stort på verdi- Men i likhet med de to andre store romanforlagene,er føringen mht styrer verden. Nekt nå ikke det at hvert eneste øre i «stats»-kassen. skapningen, er det ingen tvil om! hvilket kjønn hovedpersonen skal ha,lagt alt i konkurransereglene: «pengene styrer verden». Det for- Men allikevel opplever man i For å få en dypere forståelse av det skal være en kvinnelig hovedperson. holder seg slik fordi hele verden drømme at «staten arbeider», «sta- hva det er snakk om anbefaler jeg å drømmer og skriker på «kapitalens ten betaler», «staten styrer» - og alt laste ned denne boken av Bertram Nå kan man begynne å lure,i disse likestillingstider,hvorfor man øn- makt». dette oppleves som like virkelig Dybwad Brochmann: sker en kvinnelig hovedperson i romanserien.Jo,er forklaringen fra Vi har opplevd at det ble satt som når smågutten opplever at "Den 9. april - Norge og ver- forlagene:hovedvekten av leserne av disse seriene er kvinner.Dette skuddpremie på grisunger fordi hans trehest løper løpsk eller at densrevolusjonen", kan man dessuten se når man skummer seg gjennom hjemmesi- det var «for mye flesk». Vi opple- dukken til hans søster «går på sko- http://www.arno.daast...20(194 dene til noen av romanseriene:gjestebøkene inneholder hilsener og ver at man slår mysen i kloakken len» «sover», «drikker», «skitner 0).pdf takkebrev fra kvinner.Nå vet man at også menn leser romanserier, «fordi det er for mye ost». Vi har seg ut» osv. Alt sammen er virke- Dersom ovenstående link skulle men disse er kanskje ikke så ivrige etter å sende sin hilsen til forfat- sett de styrende i alle land brenne lighet i drømmelivets bildeverden. bli for lang og krasje her på Aften- teren.Noen hevder at opp til 5 % av leserne av typiske romanserier hvete, mais og kaffe og ødelegge Vi vet at samfunnet er levende postens system finner du den like- (der kvinner er hovedpersoner) er menn.Resten er altså kvinner. realverdiene (= de virkelige verdi- kjøtt og blod og ånd og at «staten» vel her ved å rulle deg nedover på ene) for pengeverdienes skyld. bare er et bilde på helheten! Vi ser siden: Nå viser det seg at hovedvekten av forfatterne også er kvinner:pr. Vi opplever altså «bilder» som på kongen og keiseren som bildet http://www.arno.daast... dato finnes bare en igjen av mennene som skriver på en romanse- virkelighet. Sosialøkonomene på på «det største» vi kjenner. Derfor Når du så har leste denne er det rie,nemlig Willy Ustad. universitetet forsikret oss i krigså- valgte Samuel en «stor, høy mann» også verdt å lese denne boken, en- rene at «den norske krone» «steg» til den første konge blant jødene. ten direkte via denne linken eller Nå ser det tu til at hvis menn skal skrive gode og salgbare historier og «sank», pustet seg opp og krøp Jødene drømte om det «store», og ved å bestille den hjem til deg: for forlagene,så må man velge en kvinne som hovedperson,om man sammen igjen som om den var et nå gikk «det store» for deres øyne "KUNSTEN Å LESE BIBE- vil det eller ei.Slik er virkeligheten innenfor serienes verden anno levende vesen. Folk reagerer kan- som levende virkelighet akkurat LEN" 2007. skje litt av og til, og den ene over- som gullkalven i Moseboken var http://samfunnsliv.no... går kanskje den andre i å si at vi blitt en levende gud som kunne gå Her er et lite utsnitt av første ka- DOJ «lever da ikke av penger» - for å vi- for «folkets barnslige øye». pittel: 8 NJFFs vurdering av Samerettsutvalg II Samerettsutvalg II (SRII) har nå lagt fram Nordland og Troms. Det er skissert to mo- Utenbygdsboende skal maksimum kunne si innstilling for samisk naturbruk og rettssi- deller: avkreves det dobbelte av det de innenbygds- Folkerettslige forpliktelser vs jakt og tuasjon fra Hedmark til Troms. Utvalget Alternativ 1 - Hålogalandsallmenningen: boende betaler. Prisrammene fastsettes av fiske foreslår en rekke lovendringer. Her finner du Hålogalandsallmenningen etableres som ny departementet. Utgangspunktet for hele denne prosessen er en gjennomgang av hva NJFF (Norges je- grunneier. Under HAopprettes regionale ut- NJFFs vurdering: Dette vil sannsynligvis å ivareta de folkerettslige forpliktelsene ger- og fiskerforbund)mener om hovedtrek- marksstyrer (opptil 6) som administrerer al- ikke gi noen større utfordringer. Erfaringer Norge har forplikta seg til blant anna kene i forslaget, som nå skal sendes ut på hø- le bruksrettigheter, herunder jakt og fiske. fra Sør-Norge tilsier at jakt og fiske fortsatt gjennom ILO-konvensjonen og FNs kon- ring. Alternativ 2 – Revidert Statskogmodell: vil være rimelig. Definisjonen av innen- vensjon om sivile og politiske rettigheter. Her finner du en kortfatta PDF med Videreføring av Statskog som grunneier. bygds-/utenbygdsboende må tas etter en de- Disse skal nå være ivaretatt i utvalgets inn- NJFFs vurdering av SRII. Powerpoint-pre- Også her opprettes regionale utmarksstyrer batt i organisasjonen. NJFF har så langt tatt stilling, uavhengig av hvilken av de to for- sentasjonen "Hva betyr SRII for NJFF?" gir (fra 2 til 6) som skal videreføre dagens ord- til orde for størst mulige forvaltningsenheter. valtningsmodellene man velger. deg flere detaljer. Du kan også lese mer om ninger for jakt og fiske. NJFFs vurdering: NJFF anerkjenner de utvalgets arbeid og laste ned SRIIs innstil- Flertallet i utvalget går inn for alt. 1. Valg av grunneier folkerettslige forpliktelsene vi har, og ser det linger på Justisdepartementets nettsider. I alt. 1 etableres en ny grunneier som kalles som gledelig at man har funnet fram til for- Kommisjon og domstol: Hålogalandsallmenningen, og Statskog er valtningsmodeller som ivaretar disse, samti- Bakgrunn for SRII Det opprettes en kommisjon og domstol for ute. I alt. 2 videreføres Statskog som grunn- dig som man ivaretar den allmenne rett til Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt i 2001 avklaring av etablerte eier- og bruksrettighe- eier. jakt og fiske i de samiske områdene. NJFF etter at arbeidet med Finnmarksloven og ter. NJFFs vurdering: Det er ikke heldig å av- kan ikke se at det er noen motsetning i dette, Finnmarkseiendommen var ferdig, for å ut- vikle Statskog som grunneier. En sterk, stat- og vil derfor heller ikke delta i en diskusjon rede rettigheter til land og vann i samiske Samisk deltagelse og medvirkning lig grunneier er å foretrekke, særlig sett i et om dette temaet. områder fra og med Troms og sørover. Ut- Det fremmes forslag om lovfesta samisk del- nasjonalt perspektiv. I et samfunn der de all- valget skulle redegjøre for historiske forhold tagelse og medvirkning i forvaltninga. menne interessene er under press fra mange Kommisjon og domstol og vurdere behovet for endringer i gjeldende kanter, er det av stor betydning at vi har en Som en oppfølging av de folkerettslige for- rett. Sør for Nordland sterk, nasjonal ivaretaker av allmennhetens pliktelsene Norge har påtatt seg foreslås det Det foreslås få endringer i forvaltninga sør framtidige muligheter for jakt, fiske og fri- opprettet en kommisjon og domstol for av- Utvalget foreslår nye lover: for Nordland. Her videreføres Fjelloven. luftsliv. Ryker Statskog som grunneier i klaring av etablerte rettigheter. • om kartlegging og anerkjennelse av rettig- Troms og Nordland, så svekkes Statskogs NJFFs vurdering: Det vil etter all sann- heter til grunn og naturressurser i tradisjo- NJFF og SRII styrke så mye at det vil gi utfordringer også i synlighet ikke medføre noen større utfor- nelle samiske områder f.o.m. Troms og sør- Norges Jeger- og Fiskerforbund er svært andre deler av landet. Det er også argumen- dringer for allmennhetens muligheter til å over. opptatt av å videreføre den gode allmenne ter for å videreføre Statskog som grunneier utøve jakt og fiske. • om forvaltningsordninga for statsgrunn tilgangen, og har gitt utvalgsinnstillinga ei ut fra den etablerte struktur og kunnskap de i Nordland og Troms. grundig vurdering på vegne av landets hun- allerede besitter, stordriftsfordeler med mer. Veien videre • om saksbehandling og konsultasjoner dretusener av jegere og fiskere. Alt i alt mener NJFF at den reviderte Stats- - Innstillinga er nå offentlig, og vi går over i ved tiltak som kan få virkning for bruken av Spørsmålet er om ei endra forvaltnings- kogsmodellen er å foretrekke. en ny fase med offentlige debatter og påvirk- grunn og naturressurser i tradisjonelle sa- ordning i Nordland og Troms kan gi noen ut- ningsarbeid. NJFF vil nå sende innstillinga miske områder. fordringer for den allmenne bruken av stats- Muligheter for reguleringer ut til fylkeslagene på en innspillsrunde, før grunn til jakt og fiske. I områdene sør for Ved ressursknapphet foreslås det i begge saken skal behandles av forbundsstyret. Inn- Endrer fjellova Nordland vil endringene slik de foreslås i modeller mulighet for å regulere uttaket av til saken er behandla i organisasjonen, for- Utvalget foreslår også endringer i fjellova, praksis medføre ei videreføring av dagens vilt og fisk, også gjennom å regulere tilgang- holder vi oss til NJFFs vedtatte grunnsyn reindriftsloven, naturvernloven, bergverks- ordninger. en til jakt og fiske. Det kan da benyttes en slik det blant anna ble vedtatt på siste lands- loven og plan- og bygningsloven. Forsla- nøkkel som tilgodeser innenbygdsboende møte, sier NJFFs informasjonssjef Espen gene tar sikte på å legge til rette for effektiv Retten til jakt og fiske med inntil 60 % av antall jakt-/fiskekort. Farstad. gjennomføring av statens folkerettslige for- Utvalgets innstilling ivaretar allmennhetens Forbundsstyret skal ha en gjennomgang pliktelser overfor samene. Et viktig formål rettigheter til jakt, fangst og fiske, samtidig NJFFs vurdering: Dette er en videreføring av status for saken på sitt møte 13. desember. er også at forvaltninga skal skje til beste for som de folkerettslige forpliktelsene ivaretas av dagens ordninger på statsgrunn i Norge. I Informasjon og dialog med politikere fra de samisk kultur og for lokalbefolkninga og all- i begge det to foreslåtte modellene. Alle bo- Troms/Nordland er dette en vanlig praksis fem direkte berørte fylkeslagene vil stå sen- mennheten for øvrig. satt i Norge sikres en rett til å jakte og fiske ved storviltjakt, mens det i liten grad har tralt, og her vil det bli lagt vekt på god dialog på det som i dag er statsgrunn i Nordland og vært benytta ved småviltjakt og fiske. NJFF med fylkeslagene for å koordinere deres inn- Utvalgets forslag til løsning Troms. forutsetter et godt faglig grunnlag for ethvert sats inn mot hva NJFF sentralt kan bidra Utvalgets innstilling er omfattende, men NJFFs vurdering: Det viktigste er ivare- reguleringstiltak. Dersom hensynet til res- med. punktvis kan de viktigste forslagene beskri- tatt, nemlig den allmenne retten til jakt og sursen tilsier behov for reguleringer, bør det- ves slik: fiske. te fortrinnsvis skje i form av reguleringer av Åsgeir Størdal uttaket heller enn gjennom reguleringer av [email protected] Ny forvaltningsordning for Nord- Prissetting av jakt og fiske adgangen. Innafor denne rammen er NJFFs land og Troms: Det åpnes for at det kan skilles i pris på vurdering likevel at dette ikke bør gi noen Det etableres ei ny forvaltningsordning for innenbygdsboende og utenbygdsboende. store utfordringer. Romerikes Blad fredag 9. november 2007: begynte lenge før og hadde et helt arsenal Mot-sammensvergelsen med økonomer klar til samarbeidet med general Pinochet da kuppet var et faktum. De var selve pådriverne sammen med storban- ker, CIAog deler av den katolske kirken med dens kommunistfrykt. Det ville være lett å avfeie Naomi nytter underbetalt og uorganisert arbeids- med markedsøkonomene og BI-miljøene, ga Metodens seiersgang i den frie verden be- Kleins siste bok om det hun kaller kraft i Østens utviklingsland for at det rike daværende avdelingsøkonom i LO, Øistein tydde svekket demokratisk kontroll over katastrofekapitalismens fremmarsj, Vesten skal få billige merkevarer. Den nye Gulbrandsen fra Lørenskog, sitt besyv med i pengepolitikken. Den kjente amerikanske boka hennes har fått tittelen «Sjokkdoktri- det utvalget som da la om norsk pengepoli- økonomen Francis Fukuyama, hevdet at som overspent tøv om sammen- nen» og handler om hvordan de økonomiske tikk i monetaristisk retning, helt etter Fried- «demokrati og markedsøkonomi var en tvil- svergelse. fagmiljøene ved den såkalte Chicago-skolen mans anvisning (Se NOU 1980: 4 Rentepoli- lingprosess, umulig å adskille». Han tok feil. under ledelse av nobelprisvinneren Milton tikk). Tro ikke at merkevarejag og branding Det er nettopp hva kommunistene i Kina har Friedman allerede på 50-talet satte i gang en bare gjelder klær! I en situasjon der partiene gjort, sier Klein. Av Steinar Brox typisk mot-sammensvergelse:Mot alt fra konstant mister medlemmer og der diktatu- kommentator kommunister til europeiske sosialdemokra- rene og halvdiktaturene i øst er blitt Fried- Kjernen i budskapet ter og amerikanske new-deal-demokrater. mans-frelste, har sosialdemokratene lite å Freidmans budskap til styresmaktene hadde stille opp.Mens det hamres i Civita og tan- ingen ting med vitenskap, men alt med høy- Altfor lett. Filosofen Karl Popper, en av de Innflytelse langt inn i LO kesmiene på høyresiden. repopulisme og mot-konspirasjon å gjøre, fremste konspirasjonsteoretikere, sier det Uten at jeg skal rippe opp i tullete bøker be- slik det framgikk av boka hans Kapitalisme slik:«Det er ikke sånn at sammensvergelser gått av norske journalister om sammensver- En rød tråd fra og frihet: 1. Fjern alle regler som hindrer aldri vil finne sted. Tvert imot. De finner sted gelser i USA, må det likevel sies at denne bo- Kina til Chile uhemmet fortjeneste til investorene. 2. Selg til stadighet. Og en av grunnene er at folk ka er av et helt annet kaliber. Den er direkte Ifølge Klein går det en rød tråd gjennom ny- unna og privatiser alt av statseiendom. 3. som tror på myten om sammensvergelser, of- rystende. Selv har jeg prøvd å følge Milton liberalismens sjokkterapi:Fra dagens Kina, Kutt dramatisk ned på sosiale programmer. te fristes til å iverksette mot-sammensver- Friedman helt siden han fikk Nobelprisen i via Indonesia, Iran,Russland etter Jeltsin, 4. Rike og fattige bør skattlegges prosentvis gelser. Folk som tror de skal skape himmel 1976, og har med forskrekkelse sett hvordan Irak etter okkupasjonen og tilbake til Latin- likt. 5. Vekk med minstelønn. 6. Privatiser på jord, er mest tilbøyelig», sier han. de nyliberalistiske ideene hans fikk mer og Amerika og Chile med kuppet mot president helsestell, postverk, utdannelse, alderstrygd Den canadiske journalisten, Naomi Klein mer innpass. Ikke bare gjennom høyrepopu- Allende i 1973 som startpunkt. I likhet med osv. osv. (37), skrev seg for få år siden inn i den poli- listiske partier som Frp, men selv langt inn i de fleste som har forsøkt å følge med, trodde Sosialdemokratiene har klart å motstå noe tisk/økonomiske verdenslitteraturen med sosialdemokratiet og LO. Særlig har medi- også jeg at Chicago-skolens økonomiske ek- av dette, men ikke alt. Dagens finanskrise i boka «No logo». Den handler om hvordan ene og pressen latt seg influere. sperimenter ble satt ut i livet etter kuppet i USAer helt uforståelig uten denne forhisto- den internasjonale merkevareindustrien ut- Allerede i 1980, før Gro startet flørten Chile. Det er feil.Friedman og hans disipler rien. 9 Hent soldatene hjem Man trenger ikke ha vært i Af- Petterson, Hanne Ørstavik m.fl skrev også viste seg å være umulig. For både Tsaren av både i området rundt Kabul og i nord. For å ghanistan for å være mot kri- under. De står langt fra alene. En menings- Russland og for de britiske koloniherrer var forsvare sine baser, skal det norske forsvaret måling som ble tatt opp i forrige uke, viser at Afghanistans geopolitiske plassering viktig få flere helikoptre og nye Herkules fly til gen vår aksjon har et klart flertall av det norske for både å få kontroll over det subindiske over 4 milliarder kroner. folket bak seg. Stortingspolitikerne er full- kontinent og Persia/Iran. Sovjet førte en ag- En av NATOs allierte i nord, er den bruta- stendig i utakt med sitt folk. gressiv krig i Afghanistan i 10 år med over le hærsjefen Dostum som tidligere sto sam- Boye Ullmann & Erling Borgen,Ak- 2. «Hent soldatene hjem», er selvsagt ikke 200 000 soldater. Dette skapte verdens stør- men med Sovjet. Han har utført brutale drap sjonen «Hent soldatene noe støtteopprop for Taliban som Hovland ste flyktningproblem med 2 millioner i leire på flere hundre mennesker, blant annet i hevder. Å påstå at et slikt støtteopprop vil i Iran og over 3 millioner i Pakistan og ca 2 Kunduz, før julen 2001 Amerikanske solda- DEBATT/INNLEGG true norske soldater, er en avsporing av en millioner interne flyktninger i Afghanistan. ter sto og så på da Dostums krigere skjøt Dagbladet viktig diskusjon. Afghanerne er mer opptatt Mer enn 1 million døde. Titusener ble lem- fanger, stengt inne i containere. Mange av av å takle sin brutale hverdag enn å følge lestet. På samme måte som USA, argumen- fangene ble også kvalt inne i containerne. Fredag 23.11.2007, med på ulike opprop på den andre siden av terte også Sovjet med at deres krig betydde Dette beskrives i den irskproduserte doku- jordkloden. Afghanistan er et av verdens fat- framskritt og demokrati. mentarfilmen, «Massacre in Mazar» – og er Anbefal tigste land med over 80% analfabetisme. Med hvilken rett gikk USAtil angrep på også skildret i den tyske avisen «Die Zeit». Aksjonen «Hent soldatene hjem» inviterer Data og internett preger ikke hverdagen til Afganistan? Terrorhandlingen 11 september Oljens inntog har økt Afghanistans betyd- til stor markering utenfor Stortinget lørdag afghanerne. ble utført uten en eneste afghaner. Det er rik- ning for stormaktene. Sovjet hadde olje- mo- 24. november. Forfatter Henrik Hovland på Hovland forsøker her å avspore en viktig tig at Osama Bin Laden, som en gang var en tiver i 1978. For Sovjet den gang og USAnå, sin side buldrer ut med kritikk i Dagbladet og nødvendig diskusjon om Norge i krig. Ja, av USAs allierte, var der et sted. Men det le- er Iran og det sub-indiske kontinent viktig å 16.11 mot forfatterkolleger som stiller seg Norge er faktisk i krig. Det som utspiller seg gitimerer ingen okkupasjon av Afghanistan. kontrollere. I dette perspektivet er Afghanis- bak demonstrasjonen for å hente norske sol- i Afghanistan er ingen fredsoperasjon. Hva mener Hovland om det? tan sentralt for USA. Dette er en del av af- dater hjem fra Afghanistan. Han fremmer to Mange militære eksperter i inn og utland Regjeringen i Kabul mangler også legiti- ghanernes tragedie. sentrale argumenter: mener at NATO aldri kan vinne denne kri- mitet. Den har ikke en gang støtte i den stør- Det er heller ingen særlig tvil om at Af- 1. Kravet er uanstendig, siden en norsk gen. ste gruppen.i landet, pashtunerne, selv om ghanistan-krigen også handler om olje- og soldat har blitt drept. I motsetning til Hovland vil vi forsøke å gi president Karzai er pashtun og utpekt av energiressurser. I l997 førte USAforhand- 2. Han påstår at kravet vil fungere som et nyansert bilde av situasjonen. 40 000 sol- USA. Motstanden mot NATO-hæren er fak- linger med Taliban (!) om å bygge en olje- og støtte til Taliban. Oppropet er sågar en fare dater fra ulike NATO land har trappet opp tisk størst i de pashtunske områdene i sør og gassrørledning tvers gjennom Afghanistan. for norske soldaters liv, hevder Hovland. den militære aktiviteten. Det var en tragedie øst, men den øker nå i hele Afghanistan. Den Representanter for Taliban var til og med i 1. Hovland har ikke en gang tatt seg tid til at den tredje norske soldaten nettopp døde. militære tilstedeværelsen er med på å eska- Washington i seriøse diskusjoner med olje- å undersøke hvordan og når oppropet ble For afghanere har NATOs krig også vært en lere konflikten. Vold avler vold. Som om ik- selskapet UNOCAL. I nabolandet, Turkme- igangsatt og hvilke miljøer som ble enga- forferdelig tragedie. Norske soldater har ke alt dette er nok, sliter regjeringen i Kabul nistan, står i dag utenlandske oljeselskaper i sjert. Her er virkeligheten: Før 1. mai i år drept afghanere. Tallene er usikre, men ca 10 med korrupsjon, grunnet den eksplosive øk- kø for å få en bit av landets enorme energi- gikk personer fra ulike miljøer sammen om 000 afghanere er blitt drept i krigen siden ok- ningen av opium og heroineksport. ressurser. Blant disse: Statoil/Hydro. et opprop «Hent norske soldater hjem». 1. tober 2001. En rekke sivile afghanere er I Afghanistan deltar Norge nå i en krig, Vi kan opplyse Hovland om at underteg- mai ble valgt, fordi fagbevegelsen flere ste- drept av bombing. Barn plukker opp udeto- som startet i strid med folkeretten, og der nede har vært i Afghanistan ved flere anled- der, som i Oslo og Trondheim, krevde solda- nerte klasebomber som dreper og lemlester. menneskerettighetene brytes på grovt vis. ninger. Men det er ingen forutsetning for å tene hjem. Mange lokale LO-ledere var med Drap av sivile har vært så omfattende at til og Mener Hovland at Norge fører en legitim undertegne oppropet «Hent soldatene på å starte oppropet. Blant disse, Kleiv Fis- med president Hamid Karzai, innsatt av krig i Afghanistan? Afghanistans egen uav- hjem.» Tvert imot. I motsetning til Hovland kvik, leder i Oslo LO. Avdøde General Bjørn USA, har kritisert USAog NATOs styrker hengige menneskerettighetsorganisasjon, er vil vi rose kulturarbeidere og andre som støt- Egge, som også har vært generalsekretær i for «feil» bombing. for eksempel nektet innsyn i fengselet på ter oppropet. Mange vil delta i markeringen Røde Kors, var blant initiativtakerne. Tidli- Å lære av historien er ofte nyttig. Vi går ut USAs militære Bagram-base utenfor Kabul. foran Stortinget lørdag 24. november. gere leder i AP, Reiulf Steen, står sammen fra at Hovland vet at britene forsøkte å hærta I dette fengslet har flere fanger dødd etter med skuespiller Sven Nordin. Forfattere Afghanistan flere ganger. Første gang ca grov mishandling. Norske spesialstyrker har som Ebba Hafslund, Thorvald Steen, Per 1840, så 1880 og tilslutt 1920. Alle forsøk bodd inne på denne basen. Norske styrker er På flukt 3/2007: På lag med de rette personene? Verdens glemte konflikter med på turen. rerer til besøkt i en forsvarstale for Unge Venstre om Vest-Sahara, en Idealismen vil forbli glemte dersom de Frps bistandspolitikk. Heller ikke resolusjon i Venstre om Vest-Saha- i norske ungdomsorganisasjoner er ikke får mer oppmerksom- Jeg husker bildene på Atekst eller på Stortingets nett- ra og en resolusjon i den europeis- et uutnyttet verktøy for organisa- het fra journalister og politi- av en sterkt beveget Siv Jensen i sider får man treff som viser at Frp- ke ungdomsorganisasjonen LY- sjoner som Flyktningehjelpen til å møte med tidligere barnesoldater formannen de siste to årene har for- MEC om Vest-Sahara. Sistnevnte skape politisk engasjement rundt kere. Det vet landets huma- over flere sider i landets største søkt å rette oppmerksomhet rundt har over 200.000 medlemmer over verdens glemte konflikter. Glem nitære organisasjoner. avis, og jeg husker godt det hun sa i det som foregår nord i hovedsam- hele Europa.Jeg kunne lagt til mye dyre pr-turer med Siv Jensen, Jens en av artiklene:«Jeg ønsker å sette arbeidslandet Uganda. Men mang- mer, blant annet at vi arrangerte en Stoltenberg, Idol-Kurt eller Ole meg inn i og bidra til oppmerksom- elen på politisk engasjement i etter- informasjonskampanje for Vest- Gunnar Solskjær. I stedet bør dere Lars-Henrik Michelsen het om en konflikt og humanitær tid av denne «kjendisturen» skyl- Sahara i Sverige og Norge, og at vi ta en telefon, sende en e-post eller leder av Unge Venstre krise som mange ikke vet om, men des ikke nødvendigvis Siv Jensen. fikk stortingsrepresentanter til å invitere dere selv til et møte, et se- som er svært blodig, og der Norge Det samme ser man skje når huma- stille spørsmål om Vest-Sahara til minar eller en sommerleir i Unge må øve større press internasjonalt, nitære organisasjoner sender Idol- regjeringen, men det som er poeng- Venstre eller andre ungdomsorga- Derfor arrangerer de med jevne slik at fredsforhandlingene blir deltakere, modeller eller idretts- et med denne historien er som føl- nisasjoner. Fortell oss om barne- mellomrom såkalte kjendisturer til gjenopptatt». Det var nok mange stjerner ut i felten. ger: All denne aktiviteten blomstret soldatene i Nord-Uganda. Om bor- konfliktområder. Slike turer gene- med meg som etter disse VG-opp- opp i løpet av noen få måneder, og gerkrigen iColombia. Om de rerer en god del medieoppmerk- slagene hadde store forhåpninger Hvis formålet den blomstret opp fordi noen ild- internt fordrevne flyktningene i somhet idet det skjer, men spørs- til hva Siv Jensen ville forta seg eter å skape et mer varig engasjement sjeler overførte sitt engasjement til Kongo. Eller fortell oss om det bur- målet er om de egentlig har noen ter reisen i konfliktfylte Nord- rundt en glemt konflikt kan Flykt- andre ildsjeler. Uten å bruke en mesiske militærregimets forføl- langsiktig effekt. Uganda. Kanskje ville Norge ende- ninghjelpen og andre humanitære eneste krone klarte støttekomiteen gelse av etniske minoriteter. Hvordan kan man for eksempel lig få en stortingspolitiker som organisasjoner kanskje lære av føl- å engasjere tusenvis av unge men- Dere sitter med kunnskapen om rette oppmerksomhet mot den kunne skape et engasjement rundt gende historie: nesker for Vest-Sahara-saken, og konfliktene som ikke blir omtalt av glemte konflikten i Nord-Uganda den over 20 år gamle konflikten? Høsten 2006 trappet noen akti- engasjementet smitter stadig flere. politikere og journalister, vi har på en måte som kan skape politisk Kanskje ville denne reisen gjøre vister fra den norske støttekomite- Om kort tid kommer de første UV- unge mennesker med brennende mobilisering? Våren 2005 var Frp mer bistandsvennlig?Jeg antar en for Vest-Sahara opp på Unge medlemmene til å reise tilMarok- hjerter for global rettferdighet. I Flyktninghjelpens svar på dette det var noe slikt Flyktninghjelpen Venstres kontor i Oslo. Deres bren- ko – for egen lomme – for å besøke motsetning til a-kjendisene trenger spørsmålet at de burde invitere også hadde håpet på. nende engasjement for «Afrikas sahrawiske studenter og mennes- ikke vi bli sponset turer til felten for Fremskrittspartiets Siv Jensen med Det forble med øyeblikksopp- siste koloni» var så smittsomt at vi kerettighetsaktivister. Vest- Sahara å bli engasjert og tent. Alt vi behø- på tur til Nord-Uganda. Siv Jensen slagene. Søker man på ordet som var på kontoret den dagen er i aller høyeste grad blitt satt på ver er historiene som dere sitter takket selvsagt ja, og ideen om «bi- «Uganda» inne på Fremskrittspar- umiddelbart bestemte oss for å set- den politiske dagsorden i Norge. inne med. Oppfordringer er herved standsmotstander besøker afrikan- tiets nettsider får man ett treff. Det te oss inn i Vest-Sahara-spørsmå- sendt. ske flyktninger» lokket også VG er en artikkel hvor Siv Jensen refe- let. Resulatet ble en resolusjon i 10 Bertram - - - klar over dette, sto han overfor sin syn at kristkirken hadde sviktet sitt messighet, så får I alle ting i til- neste kjempeoppgave: Hvordan kall. – Vanskelig nettopp fordi at legg». grunnleggende natur. «Dansen om skulle den nye samfunnsform kun- Dybwad Brochmann gjennom he- I det lengste håpet Dybwad gullkalven» hadde gått sin gang ne gjennomføres i praksis mellom le oppveksten var bundet til stats- Brochmann på at han skulle få over verden gjennom århundrer og menneskene – mot den kompakte kirken, ikke minst gjennom sin far. ørenslyd innen statskirken. Men da årtusener. Ingen hadde gjort noe motstand som 99 prosent av men- Men han tok konsekvensen, og han det tidspunkt nærmet seg at han av for å stanse den. Den synes å bun- neskene øvet mot det nye? Det var helt klar over at han måtte ta de hedenske statsmyndigheter ne i overmektige krefter som ingen skulle synes å være en uoverkom- konsekvensen og at han måtte skulle settes inn i fengsel, da tok kunne binde an med. Hvordan melig vanskelighet å kunne gjennomføre de hammerslag som han i 1947 skrittet helt ut og meld- skulle man da løse den sak praktisk gjennomføre en ny samfunnsorden han gjennom årtier stadig slo over- te seg ut av statskirken. Ikke bare nå, når hele den nåværende verden mot den kompakte majoritets øn- for presteskapet og statskirken. som en tom demonstrasjon; han med sine 2200 millioner mennes- ske? Det var det store ved Dybwad Han ville ha dem til å våkne og se hadde på forhånd skrevet en hel ker danset om gullkalven? Det mo- Brochmanns forkynnelse at han så at det var Kristi rike på jord – hvis bok med detaljert påvisning av derne svar fra Dybwad Broch- ganske enkelt og liketil på oppga- presteskap de skulle være og bane statskirkens syndefall i fortid og mann var enkelt og liketil. Det ble ven. Oppgaven var i seg selv løs- veien for, i stedet for som de nå nåtid: om hvordan den hadde god- sammenfattet i ordet: Dekapitali- bar nettopp på grunn av at man kan nevneren for alt hans virke. gjorde – å opprettholde den heden- kjent dansen om gullkalven, mam- sering. – Vi må gå den veien tilba- regne med de universelle lover og Den nøkkelen som Dybwad ske stat og være dennes støtte. monismen i verden, de hadde god- ke som vi før har gått fram. Vi må de universelle krefter. Brochmann var klar over låse opp For Dybwad Brochmann var for kjent voldsmentaliteten og volds- se og forstå hva kapitalismen og Han lærte menneskene det som for veien til det nye land, var hans å gjenta det – fullt klar over at det staten med dobbeltmoralen, de hva dansen om gullkalven egentlig han kalte for to slags virkelighet. erkjennelse av at menneskene ikke bare var to slags kollektivisme, hadde godkjent krigen og krigsgu- er. Avgudsdyrkelse, og dermed av- Dere må være oppmerksomme på, var ferdig skapt, men under ska- nemlig den hedenske voldssam- den. Det foreligger altså nå, men vikelse fra livslovene, fra sannhet sa han, at vi har en objektiv virke- pelse den dag i dag. Som Kristus sa livsform som menneskene hadde riktignok enda ikke trykt, et grunn- og virkelighet. I denne avvikelse lighet omkring oss som er skapt av det: «Min far arbeider til denne hatt gjennom århundrer og årtuse- lag i en samlet bokform som dan- så Dybwad Brochmann med støtte Gud. Men vi har også en virkelig- dag, og jeg arbeider». Det mennes- ner, og den frie samfunnsform som ner programmet for menneskenes i bibelen den dype årsak til den sto- het omkring oss som vi kan kalle kelige bevissthetsliv var under gudsriket på jord representerte. videre arbeide på dette området; å re verdenskrig han hadde sett bryte for den relative virkelighet som er skapelse og utvikling fra det primi- Det er ingen andre enn disse to va- reformere statskirken slik at den ut. skapt av menneskene. Mennes- tive henimot det fullkomne. «Bli rianter, hvor mange navn de enn virkelig kan bli en kristkirke. Dybwad Brochmann så en ho- kene er Guds skaperassistenter. fullkommen som vår Skaper er måtte ha, og hvor mange forkled- Dette vil altså si at Dybwad vedlinje til som Kristus markerte Menneskene har fått evner til å fyl- fullkommen». Det var dit hen ninger de til daglig enn opptrer i. Brochmann ikke mente at kirken i som grunnleggende for det samle den oppgaven. De har sjanser til menneskene skulle vokse. – Den Dette ville Dybwad Brochmann seg selv er overflødig. Tvert imot funnsliv på jord som han betegnet å være de rette skaperassistenter, nye samfunnsform som Kristus ha presteskapet til å se og forstå. mente han at den rene kristkirken som Guds rike. Det var den siste men det er også en stor risiko for at pekte på var altså såre realistisk og Han ville samle dem om denne har sin misjon på menneskenes demonstrasjonen – den enkle og li- de kan ta feil av veien og føre men- praktikabel. Den kunne gjennom- oppgaven: Å etablere gudsriket på framtidige vei framover mot guds- ketille – med vaskefatet, da Kristus neskene på avveie i stedet for på føres, når man gikk riktig fram. jord! Han ble avvist, fra begyn- riket. Selv om forholdet er det at vasket sine disiplers føtter. Det var rett vei. Legg merke til, sa Broch- Den annen side ved Broch- nelse til slutt. Kanskje kan det væ- kirken til slutt skal gjøre seg selv tilsynelatende en ordinær og høyst mann, hvordan alt det i verden som manns virke var derfor å forberede re en enkelt Nikodemus blant det overflødig, når all lovmessigheten prosaisk ting kan man si, men alli- skaper nød og elendighet, disku- og bryte veien for det nye riket tallrike presteskap som deler Dyb- innen gudsriket er utforsket, og kevel: I den demonstrasjonen var sjoner og motsetninger mellom mellom menneskene på jord. Han wad Brochmanns syn. Men de an- menneskene har erkjent denne lov- Dybwad Brochmann klar over at menneskene, ikke er Guds objekti- måtte pløye og harve og luke dre står kompakt imot den dag i messighet, gitt seg inn under den Kristus fikk sagt for alle tider: «I ve virkelighet, men det er mennes- ugress for at jordbunnen skulle væ- dag. og handler etter den daglig. Da vil skal tjene hverandre». Hvis vi gjør kenes relative virkelighet, som de re mottakelig for den nye sed. Her ligger det et veldig arbeide i kristkirken være overflødig, da er det, da er vi salige. Da vil vårt sam- selv har skapt. Det er resultatet av Så enkelt var hans grunnleg- framtiden hvor der må ryddes opp: det enkelte menneske sin egen liv bli godt og tjenlig. Glem ikke nå de overenskomster menneskene gende prinsipp for gjennomfø- Statskirkens reformasjon til å bli prest som viser vei. den enkle, men viktige lærdom, imellom, de konvensjoner, de av- relsen, så forbløffende enkel var en fri kristkirke. Et presteskap for som jeg, Eders herre og mester, har taler som er gjort gjennom tidene, sammenhengen at når du først er Gudsriket på jord. Disse oppgaver (DEL2 forts. i neste nr. av Sam- gitt eder, sa Kristus. – Dette har det er det vi i dag ser manifestert klar over denne, så vil du på ethvert skal være å klarlegge lovmessig- funnsliv) gjennom årene i prestenes forkyn- gjennom det nåværende sam- tidspunkt kunne forstå og plassere heten og den praktiske gjennom- nelse fått skinn av å være sverme- funnsliv! Dybwad Brochmanns arbeide førbarhet av de universelle lover, risk utslag av Kristi ønske om å Men er tingene slik, så er jo opp- gjennom 40 års langt liv. Da vil du slik Kristus sa det: «Søk først Guds gjøre godt. Men man fikk aldri i gaven løsbar. I samme øyeblikk se, at enten er det på det ene hoved- rike og hans rettferdighet og lov- statskirkens forkynnelse fremlagt som vi kan løse de nåværende området, altså den «positive» side denne nødvendigheten av å tjene samfunnskonvensjoner og avtaler, av saken han arbeider, eller det er hverandre som grunnlaget for det løse de i menneskenes sinn, så har på pløyningens og ugresslukning- kollektive samfunnsliv. Å klarleg- vi jo dermed banet vei for det nye. ens område, på den «negative» si- ge dette på vitenskapelig måte som Kan vi gjøre det klart for mennes- de han virker. SICKO TIL Å BLI SYK AV alle må bøye seg for, det har vært kene at det samfunnsliv vi lever i 98 prosent av det norske folk Forleden gikk Michael Moores SICKO på Fauske kino.Vi var 5 som en av Dybwad Brochmanns spesi- følger uhensiktsmessige, selvlage- forstår, som før nevnt, ikke dette i så denne filmen som forteller at USA er det eneste landet i vesten aloppgaver. de menneskelige lover i stedet for dag. De holder ham for tåkefyr- som ikke har gratis helsevesen.Det var dystert om USA.Ikke bare for Han påviste klart og enkelt de universelle lover som Kristus ba sten, de holder ham for et enfant de som er fattige og ikke har råd til sykeforsikringer,men også for de hvordan hele det nåværende sam- oss følge, ja, så er det mulig å terrible. Men det er her på dette 250 millioner mennesker som visselig har forsikring,men som forsik- funnsliv var knyttet til arbeidsde- gjennomføre en ny samfunnsorden området at nå vi hans disipler, hans ringsselskapene med rådgivende leger gjør alt de kan for å slippe å lingen, til differensieringen, hvor – kunne gjennomføre Guds rike på tilhørere, alle vi som har hatt glede hjelpe.I USA er helsevesenet big business,må vite.Om folk får av- alle var spesialister og utførte sitt jord. Det er en psykologisk og rela- av å følge ham gjennom årene, det slag på beinmarg og operasjoner,så tjener forsikringsselskapene spesielle arbeide som til sammen- tivt enkel oppgave. Det beror bare er her vi nå kan ta fatt og arbeide rått på andre folks langsomme død.Moore var i Canada,Frankrike lagt var nok til å skaffe all verdens på at man ser veien, at man følger videre på den linjen som han har og Storbritannia og trodde ikke sine egne ører – eller øyne – da han millioner det daglige livsunder- kallet. Det er den veien kirken stukket ut. så at gratis helsevesen ikke er noe sosialistisk eller kommunistisk hold som de trengte. Han påviste skulle vist. Det var jo også kirkens sprøyt,slik amerikanerne innbiller seg det er.Amerikanere bosatt i hvordan det menneskelige sam- oppgave i begynnelsen, i den pri- Skal vi få et samlet bilde av Paris beskrev helsevesenet som den reneste luksus.Alt var gratis funn var en sammenvokset le- mitive oppvåkning av menneskene Dybwad Brochmanns livsvirke, så uansett inntekstgrunnlag eller mangel på sådan. vende organisme – Det Hellige fra det enkle til det mer samfunns- må vi samtidig se på hans forhold Samfunn, som Kristus talte om. – kompliserte. Men som kirken se- til sin samtid på visse bestemte USA er fremholdt som den nye verden der alle skulle ha muligheten Et samfunn som fulgte organiske nere vek fra. viktige områder. Vi må se nærmere for frihet og selvutvikling.Men det er et men:dette gjelder bare de livslover, naturlover, et samfunn Veien til det nye land, veien til på hans forhold til f.eks. statskir- med gode penger,aller helst mye penger.Det går sannelig på helsa som var sammenknyttet av felles- det nye gudsriket på jord, den gikk ken, hans forhold til politikken og løs.USA har større barnedødelighet enn landene som ble nevnt i fil- interessene som alle mennesker altså gjennom en åndsrevolusjon. den hedenske stat, hans forhold til men,Frankrike,Canada og Storbritannia.Dessuten lavere levealder. hadde, et levende samfunn som var Det var menneskenes tanker som vitenskapen. Kanskje også hans selvvirksomt fordi det fra Skape- måtte endres i overensstemmelse forhold til mystisismen, gnostisis- Slutten på filmen var sterk:en del frivillige fra hjelpearbeidet etter rens side var nedlagt selvvirk- med sannhet og virkelighet. Og så men og antroposofien. Og vi må se terrorangrepet på WTC 11.9,hadde fått store plager etterpå.USAs somme krefter i alt levende, som fikk vi maksimen som vil bli stå- nærmere på de arbeidsforhold som regjering hadde avvist at de hadde noe ansvar for disse mennes- fulgte sin universelle lovmessig- ende gjennom all framtid: «Det er en fri og uavhengig forsker som re- kene.Moore fant ut at selv fangene på Guantanamo hadde bedre het. Dette var Dybwad Broch- din mentalitet, din sinnsinnstilling, presenterte de uønskede stand- helsestell enn disse hjelpearbeiderne.Derfor dro han over til Guant- manns hovedtanke og hovedidé. som er din skjebne». For som du punkter, måtte ta til takke med anamo for om mulig å få bruke de helsemessige fasilitetene der. Han så at der bare var to slags kol- tenker, så handler du. Som du ten- gjennom det «siviliserte» tyvende Men nei,de hadde ingen muligheter for å komme seg inn dit.Områ- lektivisme: Den hedenske volds- ker i det åndelige, slik høster du i århundre. det var avsperret og godt bevoktet.Dermed tok han med seg hele stat og det kristne gudsriket. Og re- det materielle. Naturens lovmes- Om vi kort vil se på Dybwad gruppen til Castros Havana.Der fikk hele bunchen gratis hjelp på sultatet av hans 40 år lange for- sighet i åndens verden, den kom- Brochmanns forhold til statskir- Havanas enorme sykehus.Gjett om amerikanerne – som hadde an- skervirksomhet var at han fant at mer du aldri forbi. Dette er Dyb- ken, så vil vi skjønne og forstå sett disse cubanerne som de verste av de verste – fikk hakeslepp og den samfunnsform som i fremti- wad Brochmanns store og sam- tingen med den forklaring som vi tårer i øynene.En av kvinnene som brukte astmamedisin – en inha- den vil tjene menneskene og skaffe lende tanke i detalj å tilrettelegge tidligere har nevnt og som vi fikk lator til 120 dollar boksen i hjembyen i USA,fikk samme type på et dem varig fred og velstand og fri- på vitenskapelig og ugjendrivelige da den første verdenskrig brøt ut. apotek i Havana for 50 cents! Hun fylte kofferten,selvfølgelig. het – det levende samfunn, det måte den samfunnsorden i moder- Hvordan den kristne kirke viste gudsrikesamfunn, som Kristus ne form som kan gjennomføres i seg for Dybwad Brochmanns øyne Jeg oppfordrer særlig Frp’ere til å se denne filmen,selv om det kas- kalte det – det lever vi midt oppe i våre dager og gi oss gudsriket som å være hedenskapets kirke, og ter et nådeløst kritisk blikk på amerikansk helsevesen (uvesen).For uten å være oss det bevisst, og hvis resultat. Det var den linjen han he- hvordan den bar sitt navn kristkir- dem virker jo USA som selve drømmelandet. bevisste og endelige realisasjon le tiden fulgte. Det var den røde ken med urette. Det som var van- DOJ ligger like utenfor døren. tråd som gikk gjennom alt hans skelig for Dybwad Brochmann var Da Dybwad Brochmann var forskerarbeide. Det var general- å ta den fulle konsekvens av det

Description:

forskingsinstituttet al-Ahram i. Kairo viser til at det har .. selig dø. Og Gud Herren sa: Det er ikke godt av mennesket å være alene, jeg vil gjøre ham en

Bertram Dybwad Brochmann PDF

12 Pages·2008·1.01 MB·Norwegian

Checking for file health...

Save to my drive

Quick download

Download

Upgrade Premium

Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.

Preview Bertram Dybwad Brochmann

Description:

forskingsinstituttet al-Ahram i. Kairo viser til at det har .. selig dø. Og Gud Herren sa: Det er ikke godt av mennesket å være alene, jeg vil gjøre ham en

See more

The list of books you might like

Upgrade Premium

Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.