254/2005 POLARNORGE

52 Pages·2013·1.65 MB·Norwegian

Polarnorge
1 · 2005
Populærvitenskapelig tidsskrift fra
Tromsø Museum – Universitetsmuseet
Nr. 254 · kr 45,–
Redaksjon
Ansvarlig redaktør:
ArneC.Nilssen
Fagredaktør kultur og samfunn:
AnitaMaurstad utgisavTromsøMuseum–UniversitetsmuseetiTromsøogutkommermed5hefteriåret.Opplag:6.500
Fagredaktør natur og miljø: Opplysningeromabonnementm.v.kanfåshosTromsøMuseumtlf.77645000.
ArneC.Nilssen Abonnementspriskr180,–.Abonnementetgjeldertildetblirsagtopp.
Administrativ leder: EttertrykkfraOttarkunmedOttar-redaksjonenstillatelse.Ekspedisjon:Ann-GretheBakker.Grafiskform:
RobBarrett PeterKnudsen·Grafiskproduksjon:ElisabethJensineNilsen·Trykk:LundbladMediaAS,Tromsø.
Redaksjonssekretær:
ElisabethJensineNilsen Temahefter under planlegging:
Sekretær og abonnement: • Nordnorskluftfartshistorie
Ann-GretheBakker • Arktisklys
tlf.:77645000 • Kabelvåg
Manuskriptogtipsomtema,
adresseendringm.m.bessendttil:
Ottar
TromsøMuseum–Universitetsmuseet Redaksjonenerikkeansvarligfordenenkelteforfatterssynspunkter.
UniversitetetiTromsø
N-9037Tromsø
E-post:[email protected]
Internett:http://uit.no/tmu
Polarnorge
Populærvitenskapelig tids-
skrift fra Tromsø Museum –
Innhold
Universitetsmuseet
nr. 254 · 2004
OttarsatilHerrensin,Alfredkon- 2
ge,athanbuddelengstnordi Innledning PerKyrreReymert
landetvedVesthavet.Hansaat
landetlikevelvarmykjelengermotnord,
Christian Kvart og kampen om 3
menatdeterheiltubygt.Einastpå
RuneBlixHagen
nordområdene
nokrefåstaderherogderheldfinnartil.
Omvinterendrivdeimedjaktogom
sommarenmedfiskevedhavet. Forvaltning av ishavssel: fra 11
ToreHaug
ungeproduksjon til fangstkvoter
Slikbegynnerfortellingentilden
nordnorskehøvdingenOttar.Omkring Ishavsskipper Johan Hagerup og 18
890foretokhanenreisetilEngland,og hans første overvintringstur til ToreSørensen
gaKongAlfredenberetningomNord- Spitsbergen
Norgeogomenferdlangskystentil
Kvitsjøen.Beretningenbleføydinni Svalbards fugler og pattedyr i et 28 KitM.Kovacsog
kongAlfredsoversettelseavOrosius’ varmere klima ChristianLydersen
verdenshistorie.Inspirertavdengamle
håløyghøvdingensnysgjerrighetog Isalgene – det ukjente livet 35
ElseNøstHegseth
fortellerglede,harOTTARsiden1954
under isen i Arktis
tryktartikleromnordnorskogarktisk
natur,kulturogsamfunnsliv.
42 Jan-GunnarWintherog
Barentshavet – et hav i endring
GeirWingGabrielsen
Forside:Grønlandsselpådrivisnordi
Barentshavet.
Foto:KjellTormodNilssen
Bakside:Setekst,innledningssiden
side2.
Foto:FridtjofNansen
Innledning
DetteOTTAR-hefteteretbidragfra Fangstmennenetokforsegavdestore
Tromsøspolarforskningsmiljøi dyrene,mendisseerheltavhengigeav
hundreårsmarkeringen1905–2005. deminsteorganismene.Underisen
Hovedtiltaketerutstillingen«Dethvite utfolderdetsegetmyldrendelivpå
eventyret–PolarNorge2005»somåpner mikronivå.ElseNøstHegsethtarleserne
påTromsøMuseum– mednedditisalgeneholdertil.
Universitetsmuseet9.februar2005.
BlirdetetvarmereklimaiArktis?Dette
TilåskriveidettehefteharOTTAR- erdetmestaktuellediskusjonstemafor
redaksjoneninvitertbådeinstitusjoner forskere,politikereogallepolar-
somermedpåålageutstillingenog interesserte.OTTARhartoartiklerom
andreinstitusjonersomarbeidermed temaet.Jan-GunnarWintherogGeir
polarespørsmåliTromsø.Redaksjonens WingGabrielsenserpåendringenei
ønskeeråvisebreddenipolarmiljøeti Barentshavet.Toavfaktoreneiet
Tromsø. framtidsbildeerendringenavklimaog
påvirkningeravmiljøgifter.Begge
RuneBlixHagenfortelleromChristian faktoreneharbetydningfordyrelivet.
Kvartsutenrikspolitiskeinitiativforå Baksidebildet:
fremmedansk-norskeinteresseride KitM.KovaksogChristianLydersenser OriginalfotografietertattavFridtjof
nordligeområder.Kongensendtedetvi påhvasomkanskjermedfuglerog NansenunderFramsdriftoverPolhavet
kankallekystvaktskiptilSvalbard. pattedyriArktisvedetvarmereklima. 1893–1896.
Hvaomsjøisenforsvinner?Hvemtaper?
Ishavsseleneharværtenviktigfangst- Erdetnoensomvinner? MotiveterHenrikGreveBlessingsom
ressurssomnåmåforvaltes.ToreHaug henteralgeprøverfraendamiisenlike
viserhvasomerbakgrunnenfor NårduharlestdetteOTTAR,hardu vedFram.Originalnegativetogpapir-
forvaltningen,hvordanmanskafferseg sikkertmangeubesvartespørsmålom kopierfinnesikke.Grunnlagetfor
kunnskapombestanden,oghvadet polarområdene.Vianbefalerdegå gjengivelsenerenkontaktkopipå
internasjonalesamarbeideter. besøkeutstillinga«Dethviteeventyret– gelatinutkopieringspapirlagetombordi
PolarNorge2005»påTromsøMuseum– Fram21.Juli1894.Skadeneskyldes
NorskovervintringsfangstpåSvalbard Universitetsmuseet.Derfinnerdu fuktighetfraoppbevaringenpåFramog
startetpåsluttenav1800-tallet,ogen mangesvarogfårenspennende atstoredeleravoverflatenerødelagtog
pionérvarishavskipperJohanHagerup. opplevelse. spistoppavmikro-organismer.Idisse
Hvorforstartethandennevirksomheten, områdeneharsølvbildetblittblottetfor
hvordanforegikkden,oghvable dennødvendigebeskyttelseogdermed
resultatet?ToreSørensengiross PerKyrreReymert åpnetforskaderfraoksyderendegasser.
svarene,ogmertil,ombegynnelsenpå hefteredaktør Kopienergulnetogharrifterogskader
overvintringsfangstensgullalder. fralagring.EiererUniversitets-
biblioteketiOslo.
2
Christian Kvart og kampen om
nordområdene
Rune Blix Hagen
I 1599 ledet den dansk-norske kongen Christian IV et
stort orlogstokt nordover til Vardø og Kola-halvøya. Marinetoktet var kongens
første store utenrikspolitiske initiativ og kom til å gi gjenklang over store deler av Europa.
Nordområdene ble gjort til et brennpunkt i europeisk sjøfartspolitikk.
«Påfastlandet,omtrenttomilfra Etårtidligerehaddedetkommet fortelleatdennyeGrotfyrsten(Tsaren)
Kildin,liggerbyenMalmis.Den illevarslendemeldingerfrakongens gjennomsinfullmektigiLappland
liggervedenstorelvsomrenneruti manniFinnmark,HansOlsen.Til haddelattseghyllebådeavkarelereog
havetvedKildin.Igamledagerblebyen kansellietiKøbenhavnkunnelensherren finner(samer).«Vårnådigeherre,»
kaltforKolaetteretstort,høytbergsom fortsetterOlsenmeddendansk-norske
skillerNorgefraRussland.Forikkeså kongenitankene«harverkenlattseg
langtidsidenhørteKolatilNorge,men hylleavnordmennellerfinnersombor
vedforsømmelseravdedanskeog heriVardøhuslenellerFinnmarken.
norskebefalingsmennharrusserne Dettetarmangeanstøtav.Iblantviser
kunnetbemektigesegområdet. noenogsåmotviljeidetdehevderatom
Russerneharderetterforandretnavnet KongeligMajestetansådemsomsine
tilMalmis.» undersåtter,dahaddedefåttbrevom
hyllingsomandreinnbyggereav
DeterdenøverstesekretæridetDanske Norgesrike.Hvemsomskaltillegges
kanselli,diplomatenSivertGrubbesom denneforsømmelsen,måGudvite».
skriverdette.Bemerkningenerinnført
19.mai1599dadentidsutenriks- Mendetvarikkebarerusseresomtok
ministerbefantsegpåMurmankysten segtilretteinordområdene.Også
oghaddegåttilandpåøyaKildin.Han svenskerpressetpåforåfåtilgangtil
deltoksammenmeddefremstekrigs- havetlangskystenavNord-Norge.Og
skipeneidendansk-norskemarinenpå engelskmenn,skotter,hollendereog
etbegivenhetsriktsuverenitetstokti franskmennreistemedstorehandels-
nord.Detvarkongenselv,ChristianIV,
somledetkystvaktinspeksjonen. ChristianIV1621.StikafLucas
KilianusAugustanus.Orlogsmuseeti
København.
3
skutertversgjennomnorskehav- Nordområdene i aggressivogekspansivnordområde-
områderogtillukrativhandeliKvitsjø- politikkfradensvenskekongenogden
søkelyset
området.Mangeavhandelsskutenega russisketsaren.Deeuropeiskelandenes
blaffeniåbetaletolliVardøslikkongen livligeogøkendetrafikk,medhandel,
krevde.Dennespentesituasjonenførte Den19årgamleChristianIVhadde fiske,polarekspedisjonerogetterhvert
tilatkongentoksakeniegnehenderog formeltovertattstyretavDanmark- hvalfangstinord,representertealvorlige
seiltenordovermeddetbesteogmeste Norgei1596.Hansførstestore utfordringerforenstatsledersomsåpå
avmarinefartøyeneDanmark-Norge utenrikspolitiskesakskompleksble havområdetmellomNorgeogGrønland
kunnestille. herredømmetoverkystterritoriet.Den somsittdomene.
ungemonarkenmåtteforholdesegtilen
DemangeutfordringeneiBarentshavet
fikkkongentilåinvesterebetydelige
ressurserimarinen.Talletpåkamp-
dyktigekrigsskipbleøktgjennomet
målbevisstrestaurerings-og
nybyggingsprogram.Detvarflåtensom
førstogfremstholdtsammendet
vidstraktedansknorskeimperiet,ogden
blestadigviktigereutoveriperioden
etterhvertsomdeytredeleneav
fyrstestatenkomunderpressfra
konkurrerendestater.
Murmankystenhaddelengeværtisolert
utensærligkontaktmedrestenavdet
russiskeriket.RusserefraKvitsjøen,
pomorer,drevfiskeher.Detgjordeogså
Kolahalvøyassamiskebefolkning,som
omsommerendronedtilkysten.En
engelskpolarekspedisjonoppdageti
1553Nordkappruten,noesomførtetil
opprettelseavkommersiellehandels-
n
forbindelsermellomEnglandog v
a
Russlandlangsdennordligesjøveien. h
n
Rundtmidtenav1550-årabegynte be
ø
engelskmennogskotterihandels- K
k,
e
ot
ChristianKvartsflåteavdansknorske bli
marinefartøysamletiFlekkerøyhavn bi
e
påSørlandeti1599.Herbestemte g
eli
kongenatflåtenskulleseiledirekte g
n
tilVardø. Ko
et
D
4
øyemedåseilepådeisfriesmåhavnene Handelsfolkfrabeggelandvarpå Handelen på Nord-
vedKarelstrandenogPomorje,detvilsi utkikketteralternativerutertil
Russland
landetlangshavetfraøstiVaranger- Russlandforåslippefordyrende
fjordenogframtilDvinasutløpi innblandingfrasvensker,polakkerog
Kvitsjøen.HandelsmennfraLondon tyskere(Hansa-forbundet)iØstersjøen. Vikantaleomtohovedtyperav
anlatidligenengelskkolonii Dennordligehandelsveibetyddeogsåat økonomiskvirksomhetknyttettil
Kholmogory(Dvinabyen)førrusserne manunngikkdendanskeØresunds- handelenpåNord-Russland.
etablertedenstoreeksporthavnenNovo- tollen.RapportertilKøbenhavni1576 Vareutvekslingenkomførstigang
Kholmogory–i1613fikkhavnebyen kunneberetteomenlivligtrafikkmed langskystenavKolahalvøya,derden
navnetArkhangelsk. opptil30skipfraforskjelligelandide barpregavåinngåienregionalbasert
nordligefarvannene. kystøkonomi.Kjøpmennfrade
Fra1560-årenekomflamlendereog sjøfarendestormaktenekomoftetil
hollenderesåsmåttmedihandelenpå sommermarkedenepåFiskerhalvøyaog
Nord-Russland.London-kjøpmenn Kildinforåhandlemedsamer,
danneti1555MuscovyCompany(ofte nordmenn,russereogkarelere.Her
bareomtaltsomdetrussiskekompani),
mensethollandskarktiskhandels- HollandsktegningavVardøfra1600-
kompanisådagenslysi1577. tallet.
5
kunnedebyttevin,saltogtekstilermot kjøpmennvarenleikonkurrentfordet norskestrømmerogstræder»(per
torsk,laks,tranogskinnprodukter. monopolistiskelondonkompaniet.De fretumnostrumnorvegicum),detvilsi
SkutenesomkomtilMurmankysten femengelskeskipenesomkongen helehavområdetmellomGrønland,
kombinertegjerneordinærtfiskemedet beslaglaundertokteti1599,varalle IslandogNorge.Fiskerieneogandre
visstvarebytte.Sidenområdetbefant fiskeskuterogmindrehandelsfartøyfra naturrikdommeridettenordlige
segiengeografiskgråsone,kunneskip Hull.Sidenrundt1580hadde havstykkettilhørtedendansk-norske
somikketilhørtedetmektigeMuscovy handelslaugetHullTrinityHousehatt dynastistaten.Myndighetenevistei
Company,medenvissrettoperereher regulæreseilingerpåVardø.Denne dennesammenhengtildennorske
utenåkommeikonfliktmed regelmessigeforbindelsennordovergikk kronesnedarvederetttildetdekalte
kompanietsmonopolbestemmelserog undernavnet«TheVardhousevoyage» «Nordhavet».
privilegier.LangsMurmankystenfinner ogvarlikeutbredtsomHull-
vidaogsåbåterfraandreengelskebyer handelsmenneneskontaktmed ChristianIVlai1597nedforbudmotall
ennLondon.Detgjelderisærliggrad Skottland,FrankrikeogSpania. engelskhandelogfartgjennom
provinsbyenHullsommedsinedriftige Vardøhus.Dermedblekonfliktnivået
skjerpetmellomdetolandene.Ien
Sjøgrense- kongeligbestemmelsetillensinne-
haverenfraaugust1598heterdetat
spørsmålet
«engelskmennskalikkelengertillateså
drivefiskeellerfiskehandelved
EnglandogDanmark- Vardøhus,utenettersærskilttillatelse
Norgekomiden frakongen».Deterpådennebakgrunn
traktatensomble vimåforståflåteenhetenskompromiss-
vedtatti1583ikkefram løseopptredenoverfordeengelske
tilnoenfullstendig skipenei1599.
enighetknyttettildet
prinsipiellespørsmålet
omhavetsstilling. Russifisering
Engelskmennogandre
vistetilnaturrettenog Somenfølgeavdenøkendeinteressen
hevdetprinsippetom fordennordligesfæregjennomgikk
størstmuligfrihetpå Kolahalvøyaenvissrussisk
havet(mareliberum), koloniseringiløpetavandrehalvdelav
n
mensdanskenehevdet 1500-tallet.Tsarenlaopptiletøkt v
a
territorialretttilsine aktivitetsnivåforåfremmesin h
n
nærekystområderog tilstedeværelseinord.Russernebygde be
ø
talteomattrafikken havner,anlabyeroglaforholdenetil K
gikkgjennom«våre retteforreligiøsutfoldelsemedblant ek,
annetoppføringavklosterbygg.En bliot
egenkommandant–vojevoden–over bi
e
Dansknorskekrigs- russiskLapplandfikkbeskjedomå g
skipiBussesundet bosettesegiMalmis(Kolaby).Etterat geli
n
likevedVardøi1599. danskenehaddesendtet Ko
et
D
6
kystvaktoppsyntilNord-Russlandi stadigmerutfordrendeogtruendepå Kongenfikksattigangundersøkelser
1582ogbeslaglagthandelsskip,klagde dendansk-norskekronensinteresserpå somskulleframbringeinformasjonom
tsarIvanIVGroznyj(dengrusomme)til Nordkalotten.I1597fikkdenunge hva«denondenabo»gjordeforåfå
FredrikII.Ifølgetsarenhaddedanskene ChristianIVpresentertetkartsom tilgangtilIshavet.Undersøkelsene
pårøveresvisoverfaltutlendingersom virkeligfikkhantilåsealvoreti braktefordagenatrussernehadde
seiltepåhansrike.I1583erklærteIvan situasjonen.«Landtavlen»over overdrattsindelavsameskattentil
atKolavarhansarveland. Skandinaviavarutformetavden Sverige.Illevarslenderapporterom
framtredendehollandskekartografen pågåendesvenskeskatteinnkrevings-
Utover1580-åreneøktehandelstrafikken JodocusHondius(1563–1612).Påkartet tokterogframrykkingmotkysteninord
påNord-Russlandbetydeligiomfang. haddeSverigefåttdetnordligeende- krevdemottrekk.BorisGodunov,tsari
Dettevarenfølgeavatsvenskene punktforsinegrenserflyttetfra denmoskovittiskestatenfra1597/1598
stengtehandelsveienmellomVest- BottenvikaogheltframtilVaranger- ogarkitektbakdenrussiskelapplands-
EuropaogRusslandgjennom fjorden.Dermedsådetutsomomlandet politikken,hevdetatrussernealdri
Østersjøen.Foråimøtekommeden haddeopprettetenkorridormellom haddeavståttsinskatterettover
økendetrafikkenlangsnordveien,anla RusslandogNorgeframtilhavet. urfolkettilSverige.
russerneArkhangelskmidtmellom
klostreneSt.MichaelogSt.Nicholasi
1584.Dermedbledetnødvendigfordet
dansk-norskeregimetåreageremed
sterkerebesluttsomhetenntidligere.
Maktbakkravenekomdetimidlertid
førstdadenungekongChristianIV
avløsteriksrådetsformynderstyreijuni
1596.Dennoksåforsiktigediplomatiske
tautrekkingenmellomFredrikIIogIvan
IVGroznyji1570-og1580-åreneblenå
løftetopppåetlangtmerpolitisk
brennbartnivå.Barenoenukerfør
fellesflåtenlautfraKøbenhavniapril
1599,innløpdetetterretningsrapportfra
lensmannenpåVardøhusomattsaren
haddesendtmilitæretroppertilKolaby.
mi Svenske interesser
e
Ni
i nord
h
ot
R
a
nj Sverigevarvedutgangenav1500-tallet
A
iferdmedåutvidesinskattleggingog
n:
o sinegrensertilfjordstrøkeneiNord-
sj
a Norge.Landetsekspansjonsivervirket
r
st
u
Ill
7
Russernefortsattedeleravsinskatte- Fra1570-årenegikkdensvenske engelskmenneneiåhandlepåRussland
oppkrevningoverforkystsamenefram politikkenutpååskaffeherredømme iSt.Nicholas.
til1602,dadetdansk-norskeriksstyret overheleKola-halvøya.Gjennom
satteendeligstoppforden.Dettebleså regelretterøvertoktmedbrann, Svenskenemistenkteengelskmennene
endeligslåttfastietmissivetillens- plyndringogmassakreprøvde foråleverevåpenogkrutttilrusserne.
herrenutstedtavkongenden16.april svenskeneågiuttrykkforsinekrav. DetdanskeRiksrådetavslohøflig,men
1603.Missivethaddefølgendeordlyd: Både1589og1591reistesvenske bestemthenvendelsenfrasvenske-
«Russerneskalikkelengretillateså tropperpåherjingstokteroverstore kongenomålakrigsskipbruke
kreveskattavsjøfinnenefraVaranger deleravKola.Mestkjenterkanskje nordnorskehavner.Åretetteruttalte
tilMalangen,oghellerikkeskal angrepetpåPetjenga-klostretislutten JohanIIIathanmedallmaktvillesøke
svenskeneinnkrevedennerusseskatten, avnovember1589da116munkerog åhindrenordhandelen.Fra1590-årene
slikdemeneråharetttiletterenavtale andrevedklostretbledrept.Samenei kanvialtsåtaleomenskjerpet
medrussernefra1595.» russiskLapplandledogsåstoretapsom rivaliseringinordsomkulminereri
følgeavSverigesaggressiveholdning. Kalmarkrigen1611–1613.Irealitetener
Planerfra1592gikkut dragkampenomNord-Skandinaviaogså
pååbyggeensvensk enkampomherredømmetover
flåtebaseiKolaby, BaltikumogmakteniheleNorden.
mensdennyerussiske
eksporthavnen,Novo-
Kholmogory,skulle Marine-toktet
brennesnedoglegges
nordover i 1599
øde.JohanIII,somvar
svenskkongemellom
1569og1592,kom Demangeogkomplisertekonflikt-
faktiski1591meden dimensjoneneførtetilatdenivrige
henvendelseoverfor dansk-norskekongenChristianIV
detdanskeriksrådet egenhendigønsketåinspiseresine
omåfåholdeen undersåtterslevemåteogvilkårihans
skipsflåteihavner norskearverike.Kystenutenforskulle
langskystenavNord- renskesforuvedkommende.Med
Norge.Skipsflåten selvsynvilleoldenborgkongenskaffe
skullehindre segoverblikkoverforholdeneide
n
nordligsteprovinseneavkongedømmet, v
a
viseflaggetogdermedmarkeresin h
n
DenlillehavnaOlenja overhøyhetitraktene.Gjennomåhevde be
ø
påMurmankysten sinterritorialrettønsketmonarkenå K
hvortoengelskeskip knyttedeusikrenordligeområdene ek,
liggerihavn,mensto sterkeretildynastistatensnettverk. bliot
dansk-norske bi
e
orlogsskipliggerileia Viståroverforettydeligeksempelpå g
utenforklartilå statsmaktenestilstedeværelse, geli
n
angripeenglenderne. framrykkingogoppbygginginord. Ko
et
D
8