Vitenskapens historie. 3 : Vitenskapen i vår tid

303 Pages·1978·132.595 MB·Norwegian

by  J. D. Bernal

J. D. Bernal
Vitenskapens historie
Bind III: Vitenskapen i vår tid
100 illustrasjoner
Oversatt av Gunnar Nerheim
- og sosialskole
nevernlinjen
Pax forlag a.s., Oslo 1978
(I samproduksjon med
Modtryk, Danmark)
Omslag av Harald Gulli
Originalens tittel: Science in History
Vol. 3: The Natural Sciences in Our Time
Copyright® J. D. Bernal 1965, 1969
Utgitt første gang av C. A. Watts & Co. Ltd, 1954
Oversatt etter 4. illustrerte utgave, 1969
Billedtekster oversatt av Aksel Bull Njå
ISBN 82-530-0900-3
Dansk ISBN 8787620-37-5
Trykt hos Petlitz Boktrykkeri As
Innhold
BIND III VITENSKAPEN I VÅR TID
Om den norske utgaven 703
Forord til den norske utgaven 705
Del 6 Vitenskapen i vår tid
Innledning til del 6: Det tjuende århundre som bakgrunn:
Revolusjonene i vitenskap og samfunn 709
Kapittel 10: De fysikalske vitenskaper i det tjuende århundre
10.0 Innledning 731
10.1 Elektron og atom 734
10.2 Teoretisk fysikk 747
10.3 Kjernefysikk 756
10.4 Elektronikk 777
10.5 De faste legemers fysikk 791
10.6 Fysikken og materiens struktur 796
10.7 Det tjuende århundres teknologi: Ingeniørkunsten 806
10.8 Den kjemiske industri 825
10.9 Naturressurser 831
10.10 Krig og vitenskap 832
10.11 De fysikalske vitenskapers framtid 848
10.12 Vitenskap og idéer til en forvandlingens tidsalder 860
Kapittel 11: Den biologiske vitenskap i det tjuende århundre
11.0 Innledning 869
11.1 Biologiens reaksjon på den sosiale innflytelse 877
11.2 Biokjemi 888
11.3 Molekylar biologi 905
11.4 Mikrobiologi 917
11.5 Biokjemi i medisinen 922
11.6 Cytologi og embryologi 928
11.7 Organismen som en helhet og dens
kontrollmekanismer 935
11.8 Arv og utvikling 945
11.9 Organismene og deres miljø: Økologi 957
11.10 Biologiens framtid 976
Noter 989
Bibliografi til bind III 993
BIND I:
Del 1 Vitenskapens framvekst og karakter
Del 2 Vitenskap i oldtidens verden
Del 3 Vitenskapen i troens tidsalder
BIND H:
Del 4 Den moderne vitenskap blir til
Del 5 Vitenskap og industri
BIND HI:
Del 6 Vitenskapen i vår tid
BIND IV:
Del 7 Samfunnsvitenskapene - fortid og framtid
Del 8 Konklusjoner

Om den norske utgaven
Til grunn for denne norske utgaven av Vitenskapens historie ligger den
illustrerte engelske utgaven av 1969 (4. utg.). De eneste forandringene i
forhold til originalen er at person- og saksregisteret for hele verket i den
norske utgaven er samlet i fjerde bind og at forfatterens forord til siste
utgave er sløyfet.
Her skal vi bare gi leseren en kort orientering om fotnoter og biblio­
grafi til verket. Notene er samlet sist i hvert bind og i teksten er de merket
med * (eller med ** dersom det er mer enn en fotnote på en side).
Bibliografien faller i åtte deler som svarer til verkets åtte deler.
Første bind inneholder del 1-3, annen bind inneholder del 4 og 5, tredje
bind del 6 og ijerde bind del 7 og 8. Bibliografiens del 1 består av tre
avsnitt. Det første har med bøker som dekker hele verket, inkludert
allmenne vitenskapshistoriske oversikter. Annet avsnitt inneholder
historiske framstillinger av enkeltvitenskaper og de bøker som er rele­
vante for verkets del 1. Det tredje avsnittet består av en liste over
tidsskrifter som det er referert til gjennom hele verket.
Del 2, 3, 4 og 5 av bibliografien er hver inndelt i to avsnitt. Det første
består hver gang av de viktigste bøkene som er relevante for den
aktuelle delen, det andre er av de øvrige bøker.
I del 6 av bibliografien består første avsnitt av bøker som dekker
innledningen og kapittel 10, de fysiske vitenskaper. Det andre avsnittet
dekker kapittel 11, de biologiske vitenskaper.
Bibliografiens del 7 inneholder bøker som dekker innledningen og
kapittel 12 og 13, om samfunnsvitenskapene. Del 8 har med bøker som
dekker kapittel 14, konklusjonene.
I teksten er det vist til bibliografien med tall (uten parantes) og
referansesystemet er slik: første tall viser til den aktuelle delen av
bibliografien, annet tall refererer til bokens nummer i denne delen, og
det tredje tallet (som bare sjelden oppgis) refererer til sidetallet i boken.
For å ta et eksempel: 2-5 56 viser til side 56 i den boken som har
nummer 5 i bibliografiens del 2, dvs. Farringtons Science in Antiquity.
Kryssreferanser, dvs. henvisninger til andre avsnitt i verket, er
angitt med tall i parantes. Her er referansesystemet slik: første tall
viser til et av de fire bindene, annet tall til del (det er 8 deler i alt) og de to
siste tallene viser til kapittel og underavsnitt innenfor den aktuelle
703
delen. For å ta et eksempel: (1.3., 5.6) viser til bind 1, del 3, kapittel 5,
underavsnitt 5.6. Dette underavsnittet har overskriften 5.6 Islamittisk
vitenskap.
Til slutt i denne forbindelse vil vi nevne at bibliografien i den norske
utgaven uforandret gjengir den engelske.
Illustrasjonene er valgt ut av Colin Ronan, som også har skrevet
bildetekstene.
704
Forord til den norske utgaven
Professor Bernal er en av de mest originale forskere som har levd i vår
tid. Det har vært hevdet at han ikke selv fikk Nobelprisen fordi han ga
sine beste idéer til sine elever og kolleger som, flere av dem, i sin tur
fikk prisen.
Bernal var født i 1901 i Irland og var mangeårig professor i fysikk og
krystallografi ved London universitet. For sin vitenskapelige innsats
fikk han stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Han var «Fellow
of the Royal Society», medlem av mange utenlandske akademier og
innehaver av æresdoktorgraden og andre hedersbevis fra mange land.
Til tross for at Bernals vitenskapelige spesialfelt lå innen grunn­
forskningen hvor han ytet en formidabel innsats, var han meget opptatt
av vitenskapens anvendelse i samfunnet. Han hadde en sterk tro på
naturvitenskapen som en mektig drivkraft for en positiv samfunnsut­
vikling, samtidig som han var bekymret for at forskerne skulle bli
«blinde og hjelpeløse brikker i vår tids store drama om bruk og misbruk
av naturvitenskapen». Som en konsekvens av denne sin holdning
engasjerte han seg sterkt i samfunnsdebatten og opptrådte ikke bare
som utenforstående kritiker, men deltok aktivt i komitéer og råd. Han
var således vitenskapelig rådgiver på toppnivå for sitt land under
krigen, og etter krigen var han formann i komitéen for vitenskapelig
rådgivning for det britiske arbeidsministerium. Samtidig engasjerte
han seg i internasjonale faglige og politiske organisasjoner. F.eks. var
han en periode president i «International Union of Crystallography» og
var visepresident i «World Federation of Scientific Workers».
Bernal var naturlig nok og i likhet med mange andre naturforskere
sterkt engasjert og dypt bekymret over vitenskapens rolle i krigsindu-
strien. Han var en realistisk fredsforkjemper, noe som blant annet fikk
uttrykk i hans bok «En verden uten krig» fra 1958.
Det har neppe vært noen forsker i vår tid som kombinerte evnen til å
trenge i dybden i sitt spesialfelt med evnen til en nesten allvitende
forståelse av og oversikt over vår totale vitenskapelige erkjennelse. En
fysiker eller kjemiker vil sannsynligvis betegne hans teoretiske studier
over vannets struktur eller hans krystallografiske studier over store
biologiske molekyler som hans fremste vitenskapelige innsats. Men
hans aktivitet spredte seg videre vidt utover i naturvitenskapen og
omfattet fundamentale spørsmål som solsystemets opprinnelse og li­
vets opprinnelse. Allikevel vil han kanskje først og fremst bli husket
fordi han med grunnlag i sine fremragende kunnskaper og skaperevne i
vide områder innen naturvitenskapen sprengte seg ut av naturviten­
skapens rammer, slik at hans virkefelt kom til å omfatte også filosofi,
705
samfunnsvitenskap og humaniora. Han viste oss at de to kulturer var
deler av en og samme kultur.
Noe av Bernals viten er nedfelt i hans berømte bok som nå foreligger
på norsk. Da boken første gang utkom i 1954 gjorde den et sterkt
inntrykk, i første omgang i naturvitenskapelige kretser. Senere ble
boken kjent og studert av historikere og samfunnsforskere og har etter
hvert fått en leserskare også blant folk utenfor de vitenskapelige mil­
jøer. Boken har sterkt medvirket til mellomfaglige diskusjoner og me­
ningsutvekslinger mellom naturvitere og samfunnsvitere. Den disku­
sjon som har funnet sted i de siste 20 år om vitenskapens rolle i historien
og den historiske utviklings innflytelse på vitenskapen, har hatt Ber­
nals berømte bok som en av de viktigste inspirasjonskilder.
Bernal ble tidlig studert i Norge både blant fagkolleger og andre. Selv
ble jeg av mine lærere ved universitetet tidlig konfrontert med Bernals
vitenskapelige arbeider. Videre husker jeg at Johan Scharffenberg for
30-40 år siden holdt foredrag om Bernals samfunnsengasjement i Rea-
listforeningen på Blindern.
Da vår mest prominente gjesteforelesningsserie i naturvitenskap ble
etablert i 1967, «The Hassel Lecture», for å hedre vår store kjemiker
professor Odd Hassel, var det naturlig at Bernal ble tiltenkt oppgaven
som den første foreleser i serien. Bernal måtte med beklagelse avslå
denne oppgave da hans helse allerede på det tidspunkt var sviktende,
og helsen ble stadig dårligere til hans død i 1971. Bernal gledet seg
meget over sine forbindelser i Norge og ga spesielt uttrykk for sin
stolthet over å være medlem av Det norske vitenskapsakademi.
Bernal var politisk meget radikal, erklært kommunist. Mange av de
idéer som idag oppfattes som nye i radikale kretser, var han opptatt av
for lang tid siden. På ett punkt adskilte han seg imidlertid markant fra
representantene fra enkelte av de grupper som idag erklærer seg som
venstresidens avantgarde. Han var tolerant. Han respekterte andres
syn, vitenskapelig, politisk og religiøst. Han kunne i det internasjonale
vitenskapelige og kulturelle samarbeid funksjonere i utmerket samar­
beid med helt anderledes tenkende. Hans klare intellekt hadde ikke
behov for den beskyttelse som ofte resulterer i flukt inn i sekteriske og
lukkete grupper av meningsfeller.
Bernal var vel optimist av naturen, men en optimist som ikke overså
farene. Hans tro på vitenskap som drivkraft i samfunnet var kombinert
med bevisstheten om forskernes ansvar. Han var kanskje mere enn noen
forsker jeg har kjent, opptatt av at forskningen skulle komme hele
samfunnet og ikke bare enkelte grupper til gode. Bernal rettet faktisk en
moralsk appell til sine forskerkolleger, en appell som i dag er mere
aktuell enn noensinne. De motforestillinger som i dag gjør seg gjeldende i
vide kretser mot mange trekk i vår teknologiske og samfunnsmessige
utvikling, oppsto faktisk først i forskningsmiljøene. Bernal var en av de
fremste blant dem som bidro til å vekke disse motforestillinger.
Otto Bastiansen
706