ebook img

Midtveisevaluering av Arena-programmet PDF

181 Pages·2007·1.16 MB·Norwegian
by  
Save to my drive
Quick download
Download
Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.

Preview Midtveisevaluering av Arena-programmet

SNF rapport nr. 01/07 Midtveisevaluering av Arena-programmet Stig-Erik Jakobsen, Knut Onsager, Aksel Rokkan og Torstein Nesheim Et samarbeidsprosjekt mellom SNF og NIBR SNF-prosjekt 6135 ”Midtveisevaluring av Arena-programmet” Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge SAMFUNNS OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, MARS 2007 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SNF rapport nr. 01/07 ISBN 978-82-491-0500-7 Trykt versjon ISBN 978-82-491-0501-4 Elektronisk versjon ISSN 0803-4036 ii SNF rapport nr. 01/07 Forord På oppdrag fra Innovasjon Norge har SNF i samarbeid med NIBR gjennomført en midtveisevaluering av Arena-programmet. I forbindelse med gjennomføringen av oppdraget nedsatte oppdragsgiver en arbeidsgruppe bestående av Knut Senneseth (Innovasjon Norge), Olav Bardalen (Innovasjon Norge, Nettverksbasert innovasjon og omstilling), Zølvi Pedersen (prosjektleder Bioklynge Nord), Eivind Petershagen (Innovasjon Norge Hedmark), Karin Leksell (Innovasjon Norge), Åse Kaurin (Norges forskningsråd) og Ole Svendgård (SIVA). Knut Senneseth har vært leder for arbeidsgruppen. Gruppen har kommet med viktige innspill til analysearbeidet, men alle konklusjoner og vurderinger står for forfatternes egen regning. Ved SNF har Stig-Erik Jakobsen vært prosjektleder. Ellers har Aksel Rokkan og Torstein Nesheim deltatt i evalueringen. Knut Onsager har vært ansvarlig for NIBRs bidrag til midtveisevalueringen Bergen, mars 2007 Stig-Erik Jakobsen prosjektleder iii SNF rapport nr. 01/07 iv SNF rapport nr. 01/07 Sammendrag I samarbeid med Forskningsrådet iverksatte det som den gang var SND høsten 2000 prosjektet Regionale Innovasjonspiloter for å bidra til utviklingen av regionale næringsklynger. I 2002 fikk satsingen programstatus og skiftet navn til Arena – Innovasjon i nettverk. SND/Innovasjon Norge har i hele perioden har vært operatør for programmet. I denne midtveisevalueringen fokuserer vi på perioden som program, dvs. 2002-2006. Programmet har henvendt seg til regionale næringsmiljøer, og pr. oktober 2006 var det iverksatt 21 hovedprosjekter. Det samlede tilskuddet til de enkelte prosjektene fra programmet har i de fleste tilfellene vært på 5 - 7 millioner kroner, dvs. årlige tilskudd på 1,7 - 2,3 millioner kroner. Normalt skal prosjektene være treårige. Samlet har disse prosjektene fått et tilskudd på ca. 124 millioner kroner fra programmet (inkludert støtte til forstudier/forprosjekt). Generelt har Arena-programmet vært et nyskapende tiltak som har supplert det eksisterende virkemiddelapparatet med et mer system- og nettverksorientert virkemiddel. Oppslutningen om programmet tyder også på at det har vært en etterspørsel etter et slikt virkemiddel. Programmet har bidratt til et stort engasjement blant aktørene i de regionale miljøene, og prosjektene har involvert en rekke bedrifter, kunnskapsaktører (forsknings- og utdanningsinstitusjoner) og offentlige instanser og virkemiddelaktører. Det har vært en stor bredde i porteføljen, både næringsmessig, geografisk og i forhold til klyngenes modenhet eller utviklingsstadium. Dette må antas som fordelaktig ut ifra viktigheten av å framskaffe ulike erfaringer på klyngeutvikling, noe som er av betydning for en videreutvikling av innovasjonsvirkemidlene. Alle landsdelene er representert i porteføljen, men Nord-Norge og Innlandet (dvs. Hedmark og Oppland) er de regionene som er best representert sett i forhold til folketallet. Hovedfokuset i prosjektene har vært å etablere og videreutvikle nettverk og relasjoner mellom aktørene, og å styrke aktørenes kompetanse og å bedre kompetansetilbudet i regionen. I tillegg har prosjektene bidratt til en del konkrete utviklings- og innovasjonsprosjekter. I løpet av programperioden har det vært en tendens i retning av større grad av spissing av de enkelte prosjektene både næringsmessig (færre bransjer er representert i den enkelte klynge) og delvis også geografisk (definerte/avgrensede miljøer), men det er også kommet til prosjekter med et v SNF rapport nr. 01/07 mer overlokalt preg. Fra programmets side har man vært tydelig overfor prosjektene på viktigheten av at satsingen er fokusert. I hele programperioden har det fra programadministrasjon og styringsgruppens side også vært et særlig fokus mot det å sikre de ulike prosjektenes forankring i næringslivet. Næringslivet har også i økende grad kommet i førersete i forhold til styring av prosjektene (prosjektledelse, prosjektansvar, sammensetning av prosjektenes styringsgrupper). I programmets tidlige fase var flere av prosjektlederne lokalisert hos distriktskontorene til Innovasjon Norge. Nå ledes imidlertid en økende andel av prosjektene av representanter for bedrifter/ konsulentselskap eller næringslivsstyrte nettverksorganisasjoner. I tillegg er det et betydelig innslag av prosjektledere som er knyttet til kunnskapsparker, dvs. institusjoner som inngår i den regionale kunnskaps- og innovasjonsinfrastrukturen. Samlet har utviklingen til en viss grad bidratt til en økt profesjonalisering av prosjektstyringen. Programmets opprinnelige hovedmålsetning var ”å øke verdiskapningen i regionale næringsmiljøer gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige.” (Programbeskrivelse 2002). Etter hvert ble programmets systemfokus uttrykt mer eksplisitt i programbeskrivelsene ved at man skulle ”…utvikle næringsmiljøer som er regionalt eller nasjonalt forbundet i en innovativ og verdiskapende retning.” (Programbeskrivelse 2006). Å vurdere eksakt måloppnåelse i programmet er problematisk all den tid det verken på prosjektnivå, dog med noen unntak, eller på programnivå finnes måltall eller kvantifiserte mål, som er mulige å etterprøve. Resultatene fra prosjektporteføljen tyder imidlertid på at man i begrenset grad har bidratt direkte til ”å øke verdiskapningen i regionale næringsmiljøer.” Derimot kan hovedresultatene fra prosjektene oppsummeres med at man har bidratt til å iverksette og forsterke samhandlings- og utviklingsprosesser i de regionale miljøene og til å styrke de regionale miljøenes forutsetninger for innovasjon og økt verdiskapning. Programmet har altså bidratt til å styrke den regionale infrastrukturen for innovasjon. Resultatene i forhold til det å utvikle næringsmiljøene ”i en innovativ og verdiskapende retning” må således sies å være gode gitt programmets ressurser. Når det gjelder resultater i forhold til de ulike delmålene så har programmet for det første bidratt til å styrke bedriftenes nettverk, og da særlig nettverk mellom bedrifter, men i noe mindre utstrekning til å styrke deres innovasjonsevne. I forhold til det å styrke koplingene mellom næringslivet og FoU-miljøer, har prosjektene i programmet i særlig grad rettet seg vi SNF rapport nr. 01/07 mot høyskolene i de aktuelle regionene. Prosjektene har i en del tilfeller bidratt til å utvikle et utdanningstilbud ved høyskolene som er bedre tilpasset regionalt næringsliv, og til å gjøre utdanningsinstitusjonene til mer synlige og attraktive samarbeidspartnere for næringslivet. Når det gjelder utvikling av bedre virkemidler i innovasjonspolitikken har prosjektene i programmet bidratt til utvikling av enkelte nye arbeidsformer i innovasjonspolitikken, og særlig i programmets tidlige fase bidro man også til at DK-ene ble mer operative i forhold til det å jobbe med klyngeutvikling. I tillegg har erfaringer fra Arena vært viktig ved utvikling av nye nettverkstiltak i virkemiddelapparatet (eksempelvis NCE). I forhold til resultatoppnåelse kan det også synes som om programmet er blitt suksessivt bedre på noen områder. Prosjektene er blitt mer fokuserte og bedre forankret i næringslivet ved oppstarten, og bedrifter som har deltatt i nyere prosjekter rapporterer høyere grad av nytte enn bedrifter som har deltatt i eldre prosjekter. Det er også slik at prosjekter drevet fram av bedrifter/næringsliv scorer gjennomgående høyere hos de deltakende bedriftene i forhold til nettverk- og kompetanseutvikling, enn prosjekter organisert gjennom kunnskapsparker, som igjen scorer bedre enn de ”virkemiddelorganiserte prosjektene” (prosjekter hvor DK-ene i Innovasjon Norge har vært sentrale). Det er imidlertid også en klar tendens til at en del av de nyere næringslivdrevne prosjektene opererer i mer modne klynger hvor det allerede finnes en betydelig grad av dynamikk, enn hva som var tilfelle for en del av de tidlige prosjektene. Det at utgangsposisjonen for prosjektene på ingen måte har vært den samme, vil naturligvis påvirke resultatet. Det generelle bilde er også at de fleste prosjektene har vært rimelig vellykket, selv om det naturligvis er forskjeller i forhold til hva de har oppnådd. Det er kun ett prosjekt som er terminert i løpet av hovedprosjektfasen. Det å avgjøre prosjektenes addisjonalitet, dvs. hvor viktige de har vært for gjennomføring av de aktuelle tiltakene, er problematisk all den tid vi ikke har presis informasjon om de ulike miljøenes utgangsposisjon før Arena-prosjektet startet opp. Vårt inntrykk er at prosjektene har bidratt til utviklingsprosesser på ulike måter. For det første har de bidratt til oppstart av nye aktiviteter, eksempelvis i forhold til å bygge nettverk, som sannsynligvis ikke ville funnet sted uten Arena-prosjektet. For det andre har prosjektene framskyndet prosesser knyttet til klynge- og innovasjonssystemutvikling, som sannsynlig ville gått tregere uten Arena. For det tredje har de bidratt til å gi utviklingsprosesser en ny innretning, og da gjerne i en retning som er mer fordelaktig for det regionale næringsmiljøet. Gjennomgående er vårt inntrykk at Arena vii SNF rapport nr. 01/07 har vært et nyttig ”smøremiddel” i de regionale klyngene. Slike smøremidler er det ofte knapphet på i de regionale miljøene. Samlet vil vi konkludere med at Arena-programmet har hatt en bra måloppnåelse, og da særlig i forhold til det å forsterke samhandlingsprosesser i de regionale næringsmiljøene, noe som på sikt vil kunne styrke miljøenes forutsetninger for innovasjon og økt verdiskapning. Å forvente høy måloppnåelse på alle delmålene er ikke realistisk, men samtidig har Arena- programmet så langt vist større evne til å kombinere flere delmål/målgrupper enn hva som er utbredt i det norske virkemiddelapparatet. Sett i forhold til de ressursene programmet har hatt tilgjengelig, og en eventuell alternativ bruk av disse ressursene, vil vi konkludere med at programmet har oppnådd gode resultater. Arena programmet er etter hvert blitt et relativt veletablert virkemiddel, og det har funnet sted en økende grad av standardisering av program- og prosjektpraksisen. Utviklingen mot fastere rammer rundt prosjektene kan både forklares som en naturlig konsekvens av programmets utvikling og institusjonalisering (fra oppstart til moden fase), men det kan også sees på som et implisitt karaktertrekk ved den systemorienterte innovasjonsteorien som er Arena- programmets teoretiske forankring. I denne teorien, og særlig i den praktiske bruken av teorien ved utformingen av virkemidler, er det en viss tiltro til at det er mulig å styre og planlegge innovasjonsforløp. Dette er en antakelse man også kan gjenfinne innenfor det offentlig forvaltningssystemet hvor det tilstrebes en relativ detaljert mål- og resultatstyring av offentlige virkemidler. Denne tiltroen til styring i den praktiske anvendelsen av systemteorien og en betydelig grad av utålmodighet i den offentlige forvaltningen strider imidlertid langt på vei mot den treghet og uforutsigbarhet som ofte preger utviklingen av komplekse innovasjonssystemer. Det grunnleggende spørsmålet for Arena-programmet blir således om programmet skal forsette utviklingen mot et stadig mer etterspørselsstyrt og ”strømlinjeformet” tilbud, eller om man skal revitalisere programmets posisjon som et nyskapende virkemiddel. Med utgangspunkt i at programmet har en viktig rolle i forhold til det å utvikle kunnskap om virkemidler for nettverksbasert innovasjon, som kan videreformidles til andre deler av virkemiddelapparatet, kan det argumenteres for det siste alternativet. Også det faktum at innovasjonsprosesser ofte kan være selvorganiserte og være et resultat av mer tilfeldige viii SNF rapport nr. 01/07 interaksjoner gjør at man kan være kritisk til en ytterligere standardisering av prosjektpraksisen. Vi vil følgelig argumentere for at prosjektene i Arena-programmet fortsatt bør gis muligheter for å være litt ”løs” i formen, at man tillater betydelig ”regional skreddersøm”, og at man tilstreber stor grad av bredde i porteføljen både i forhold til miljøenes modenhet, målgruppe og innretning av prosjektene. Følgelig bør programmet søke å ta risiko og være på leit etter originale og nyskapende prosjekter. Det vil blant annet være viktig å inkludere prosjekter som går på tvers av bransjer, sektorer og administrative regioner, og som kan representere utradisjonelle koplinger mellom gamle og nye næringer. Samlet vil en slik revitalisering av porteføljen bidra til at man gjennom programmet vil kunne utvikle kunnskap om klyngeutvikling som sikrer, og potensielt også styrker, programmets posisjon som en viktig premissegiver i forhold til utviklingen av virkemidlene i innovasjonspolitikken. ix SNF rapport nr. 01/07 Innhold Kapittel 1. Innledning.................................................................................................................1 1.1. Tema for evalueringen og rapportens innhold................................................................1 1.2. Datagrunnlaget for evalueringen.....................................................................................2 Kapittel 2. Programmets profil og plass i virkemiddelapparatet................................................8 2.1. Programmets rasjonale og ideologi.................................................................................8 2.2. Programmets målsetninger............................................................................................12 2.3. Programmets plass innenfor virkemiddelapparatet.......................................................15 Kapittel 3. En oversikt over prosjektene i programmet............................................................19 3.1. Programmets ressursbruk og prosjektportefølje............................................................19 3.1.2. Prosjektporteføljen.................................................................................................22 3.2. Prosjektenes profil og målsetninger..............................................................................26 3.3. Presentasjon av utvalgte prosjekter...............................................................................34 3.3.1. Kunnskapsbyen Lillestrøm.....................................................................................35 3.3.2. Bluelight.................................................................................................................37 3.3.3. Inno-tech.................................................................................................................38 3.3.4. Marin Vest..............................................................................................................40 3.3.5. Sjømatklyngen Nord..............................................................................................41 3.3.6. Bioklynge Nord......................................................................................................43 3.3.7. BIOINN..................................................................................................................45 3.3.8. Innovasjon Midt-Norge..........................................................................................46 3.3.9. MiljøEnergi............................................................................................................48 3.3.10. Plastinnovasjon Østfold........................................................................................50 Kapittel 4. Organisering og aktiviteter i prosjektene...............................................................52 4.1. Organisering og forankring...........................................................................................52 4.1.1. Oversikt over prosjektenes organisering................................................................52 4.1.2. Diskusjon av prosjektenes forankring....................................................................62 4.2. Type aktiviteter i programmets prosjekter....................................................................66 4.3. Finansieringen av prosjektenes aktiviteter....................................................................75 4.4. Deltakere i prosjektenes aktiviteter...............................................................................76 4.5. Læringstiltak og faglig støtte til prosjektene.................................................................78 Kapittel 5. Prosjektenes resultater............................................................................................84 5.1. Om resultater og måloppnåelse.....................................................................................84 x

Description:
delprosjektet NAA (Nordic Aluminium Academy) i det andre driftsåret. Prosjektet skulle kople høgskoler i Innlandet mot utenlandske institusjoner og utvikle et relevant studietilbud. Fra prosjektets side ble det konkludert med at ”tiden ikke er moden” for en slik satsing (jf. resultatrapport 2
See more

The list of books you might like

Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.