Masteroppgave i historie av Amar Talić

149 Pages·2017·1.74 MB·Norwegian

by  Amar Talic

Masteroppgave i historie
av Amar Talić
Institutt for arkeologi, konservering og historie
Universitetet i Oslo
Vår 2017

Oppgavens tittel:
Hvorvidt vokste det frem et bosnisk immigrantsamfunn i Norge som følge av
flyktningstrømmen som startet i 1992, i lys av førstegenerasjons nordmenn med
innvandrerbakgrunn fra Bosnia-Hercegovina?
Forsideillustrasjon: http://nouw.com/bluebird/luster-sanatorium-26544835
ii
Innhold
Forord ………………………………………………………………………...……... vi
Tabell– og figurliste ………………………………………………………………... vii
Kapittel 1. Innledning ……………………………………………...………….......… 1
1.1. Sammendrag og aktualisering av problemstillingen …………..…………….…….... 1
1.2. Konfliktene i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995; et historisk bakteppe ………... 2
1.3. Norge som mottakerland fra 1992 til 1995 ………………………………………..... 6
1.4. Avgrensning og presisering ………………………………………………………... 12
1.5. Kilder og metode …………………………………………………………………... 13
1.6. Informantenes bakgrunn ...…………………………………………………………. 15
1.7. Disponering av oppgaven ………………………………………………………….. 17
Kapittel 2. En historisk fremstilling som utgangspunkt for den bosniske
innvandrergruppen i Norge ………………………………..………………….….... 18
2.1. Bosnia-Hercegovina, et multikulturelt konglomerat ………………………….…… 18
2.2. Bosniere i Norge ...…………………………………………………………….….... 24
2.2.1. Bosettingsmønster og boligkarriere …………..……………..………….....… 28
2.3. Sluttord ……………………………………………………………………….…….. 29
Kapittel 3. Hva og hvem er en bosnier i Norge og hvor ligger deres
tilhørighet? ………………………………………………………………….……….. 30
3.1. Egen identitetsforståelse ……………………………...…………...………….……. 30
3.1.1. Identitetsansvar blant bosniere i Norge? ……………………………….……. 34
3.1.2. Mennesker, et omegnsprodukt? ………………………………………...…… 35
3.2. Etnisitet, et avgjørende særpreg? ………………………………………………...… 37
3.3. Diaspora som begrep ……………………………………………………………….. 40
3.4. Sluttord ………………………………………………………………………...…… 43
Kapittel 4. Deltakelse i organisasjoner i lys av samfunnsbegrepet ………………. 44
4.1. Sammensatte samfunn ….……………………………………………………….….. 44
4.1.1. Hvor ulikt er dagens samfunn fra det historiske samfunnsperspektivet? ……. 46
4.1.2. Samfunnsdeltakelse og samfunnsmessighet ………………………………… 49
4.2. Bosnisk organisasjonsliv i Norge ………………………………………….……….. 51
4.2.1. Islamska Zajednica Bošnjaka u Norveškoj ………………………….………. 55
4.3. Det norske organisasjonsliv opp mot det bosniske; hvilket fellesskap engasjerer
informantene? ……………………………………………………………………………...... 58
iii
4.4. Sluttord ………………………………………………………………………….….. 59
Kapittel 5. En indre og ytre bosnisk offentlighet i Norge; kulturelle og litterære
utgangspunkt ………………………………………………………………….…..… 60
5.1. Tradisjonsrik kultur ……………………………………………………………….... 60
5.2. Litterære røtter hos den bosniske innvandrergruppen ….……………………….….. 62
5.3. Bosniske innvandrere som en del av den norske offentligheten ………………….... 64
5.4. En indre offentlighet blant bosniere i Norge ……………………………………….. 66
5.5. Sluttord ……………………………………………………………………………... 69
Kapittel 6. Relasjoner til Norge ………………………………………….………… 71
6.1. «Emir Lulić» og hans reise mot sin utopiske norske tilværelse ..…………..……..... 71
6.2. Spenninger mellom den bosniske folkegruppen og andre etniske grupper i Norge .. 73
6.3. Kulturelle, sosiale og politiske utgangspunkt for bosniere i Norge …………...….... 76
6.3.1. Endogame og etnogame relasjoner i den bosniske landegruppen i Norge ....... 77
6.3.2. Politisk deltakelse samt politiske prosjekter ……………………………….…79
6.3.3. Utdanning ……………………...…………………...…….………………….. 82
6.3.4. Arbeidsdeltakelse ...…….………………………...………………………...... 85
6.3.5. Dobbelt statsborgerskap for bosniske flyktninger ……………………...…… 87
6.4. Sluttord ..…………………………………………………………………………… 88
Kapittel 7. Relasjoner til Bosnia …………………………………………….…..…. 89
7.1. Mellommenneskelig kontakt med Bosnia-Hercegovina …………………………… 89
7.1.1. Sosial omgang mellom bosniere i Norge og bosniere i Bosnia ……………... 90
7.1.2. Fjernsynstitting og radiolytting …………………………………………....… 90
7.1.3. Økonomiske transaksjoner og investeringer til Bosnia-Hercegovina ….……. 93
7.2. Repatriering i lys av dobbelt statsborgerskap ……………………………………… 94
7.3. Hvilket land føler informantene tilhørighet til? ……………………………………. 97
7.3.1. Ønsket om stadfestet begravelse som integrasjonsmåler …………….….…... 99
7.4. Sluttord ….……………………………………………………………………….... 100
Kapittel 8. Konklusjon: Vokste det frem et bosnisk samfunn i
Norge etter 1992? ………………………………………………………………….. 102
8.1. Hva er det som gjør bosniere spesielle? ………………………………………...… 102
8.2. Integrering og repatriering ……………………………………………………...… 106
8.3. Hva vet vi nå om det bosniske samfunn i Norge i dag? …………………….…….. 108
8.3.1. Finnes det et bosnisk samfunn i Norge? …...……………….……………… 111
8.3.2. Et fremtidsrettet samfunnsperspektiv ……………………………………… 112
iv
8.4. Sluttord: Hvor kan videre forskning fortsette? …….………………..……………. 113
VEDLEGG …..…………………………………………………………………..… 115
Vedlegg 1: Oversatt og trykt intervju med Aziz Ahmedović …………………….…… 115
Vedlegg 2: Oversatt og trykt intervju med Ibrahim Šabić ……………………….…… 120
Vedlegg 3: Oversatt og trykt dokument fra Senaid Kobilica ………………….……… 124
Vedlegg 4: Intervjuguide til de ti informantene ………………………………………. 131
LITTERATUR- OG KILDELISTE …………………………………………..….. 133
Nettsteder ……………………………………………………...……………………… 136
Kilder …….……………………………………………...………………….….…...…. 141

v
Forord:
Først og fremst vil jeg takke informantene for deres imøtekommende samarbeid, og deres
tiltro til meg som behandler av deres personsensitive opplysninger. Deres samarbeid har vært
uerstattelig. Videre vil jeg også rette en stor takk til veileder Knut Kjeldstadli for en fantastisk
oppfølging i arbeidet med masteravhandlingen. Hans stå-på-vilje og imøtekommende
innstilling har gitt meg energi i tider hvor jeg virkelig har trengt det. For meg har han vært en
irreparabel ressurs.
Videre vil jeg takke familie og venner for støtten gjennom denne krevende perioden. En
spesiell takk vil jeg rette til min tvillingsøster Amina Talić, som virkelig har dedikert egen tid
for å ha vært der for meg i stressende tider. Jeg vil også takke Maria B. Osnes, som gjennom
sin masteravhandling har vært en god og samarbeidsvillig arbeidspartner i lange dager på
Universitetet i Oslo. Jeg vil også takke lektorprogrammet i kultur og samfunnsfag for fem
gode og givende år på Universitetet.
Til slutt vil jeg også rette en spesiell hilsen og takk til Islamska Zajednica Bošnjaka u
Norveškoj, for sin samarbeidsvillighet og imøtekommende stilling til denne oppgaven. Uten
deres samarbeid hadde oppgaven vært betydeligere mindre kraftløs.

vi
Tabell- og figurliste
Tabell-liste
Tabell 6.1. “Valgdeltakelse blant innvandrere i prosent. Kommunestyre- og fylkesvalg i lys av
innvandringsgrunn og landbakgrunn”. Finnes på side 80.
Tabell 6.2. “Studenter (19-24 år) i høyere utdanning, i prosent. 1. oktober 2015”. Finnes på
side 82.
Tabell 6.3. “Sysselsetting i prosent, med hensyn til kjønn og landbakgrunn(15-74år). 4.
kvartal 2015”. Finnes på side 85.
Tabell 6.4. “Arbeidsledige innvandrere og deltakere på tiltak (15-75 år). Menn og kvinner,
etter landbakgrunn. 2. kvartal 2016. Prosent”. Finnes på side 87.
Figurliste
Figur 2.1. “Bos Fena”. Finnes på side 19.
Figur 2.2. “Innvandring, utvandring og nettoinnvandring av bosniske statsborgere i Norge”.
Finnes på side 26.
Figur 2.3. “Utdanningsnivå blant bosatte personer 16 og over med flyktningbakgrunn”. Finnes
på side 27.
Figur 2.4. “Bosatte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Bosnia-
Hercegovina i ulike kommuner. 1. januar 2016”. Finnes på side 28.
Figur 4.1. “Samfunn i lys av mikro-, meso- og makronivå”. Finnes på side 45.
Figur 4.2. “Utgave av BH Glasnik fra november 2016”. Finnes på side 57.
Figur 5.1. “Oversikt over kyrillisk og latinsk i det bosniske språk”. Finnes på side 62.
Figur 5.2. “Siste utgave av Bosanska Pošta, utgitt fredag den 4. september 2015”. Finnes på
side 63.

vii
viii
Kapittel 1. Innledning
1.1. Sammendrag og aktualisering av problemstilling
På mange måter er Bosnia-Hercegovina en miniatyrutgave av Balkan. Som et land på Balkan
preget av historiens vinder, står Bosnia som et multikulturelt sentrum i det tidligere
Jugoslavia. På starten av 1990-tallet, skulle det vise seg at dette flerkulturelle fundamentet
skulle briste i det som står som de grusomste menneskerettsforbrytelsene i Europa etter andre
verdenskrig, med nasjonalisme som katalysator for den etniske rensningen i området. Den 6.
April 1992, samme dag som Vesten erklærte Bosnia-Hercegovina som et selvstendig land,
startet også krigsaggresjoner i landet.1
Kort tid etter krigens startskudd, allerede i oktober 1992, ankom de første bosniske
flyktningene norsk jord. Disse skulle sendes til Harastølen sanatorium, et tidligere
tuberkulosehjem og psykiatrisk sykehus i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Sanatoriet er
illustrert på masteravhandlingens forside, da den representerer bosettingen av den bosniske
flyktninggruppen som immigrerte til Norge.
Møtet markerte starten på en meget diskutert og dagsaktuell flyktningsituasjon i landet.2 Innen
september 1993 hadde hele 10.000 flyktninger bosatt seg på norsk jord, og for første gang i
nyere historie, hadde det norske samfunn blitt utsatt for en så stor immigrerende
menneskegruppe. Hvordan den bosniske immigrantgruppen skulle håndteres, ble et stort
moment i norsk politisk historie i samtiden.
Flere år gikk, og flyktningene fikk i 1996 selv velge om de ønsket å bli eller om de ønsket å
repatriere til sitt påvirkede utgangspunkt i Bosnia. 3 Mange ønsket en ny, sikker og trygg
hverdag, og valgte å bosette seg permanent i sin nye norske tilværelse. For de som ønsket å
tilbakevende til Bosnia, ble norsk utenrikshjelp en stor ressurs.
For den bosniske menneskegruppen som valgte en ny norsk hverdag, viste det seg i det lange
løp at integreringsprosessen ble svært vellykket. Med tid kom også en ny generasjon til
verden, en generasjon som skal være i fokus i denne oppgaven. Som førstegenerasjons
nordmenn med bosnisk innvandrerbakgrunn, står de i kryssilden mellom foreldrenes verdier

1 Izetbegović, Alija. (2001). Autobiografski zapis Alija Izetbegović. TKD ŠAHINPAŠIĆ. s. 19
2 Brochmann, Grete & Hallvard Tjelmeland. (2003). Norsk innvandringshistorie: I Globalsieringens tid 1940-
2000. Oslo: Pax Forlag A/S. s. 304.
3 Brochmann & Tjelmeland 2003. s. 314.
1
og egen livsforståelse,4 hvor det er deres utgangspunkt legger viktige rammer for utformingen
av denne avhandlingen. Ti informanter skal med sine livsløpsintervju være temabyggere i
oppgaven, og oppgaven skal bygge ut fra deres tanker og ståsteder.
I fortellingen om deres livsforhold i Norge, skal samfunnsbygging være i fokus, da integrering
og tilpasning er styrt av hvordan mottaker-samfunnet tar imot og behandler innvandrere, men
også hvordan gruppen tilpasser seg samfunnet rundt. For å kontekstualisere denne
tilpasningsprosessen i det norske samfunn, må viktige aspekt ved deres livsopphold belyses. I
lys av teorier om diaspora, identitet, etnisitet og tilhørighet, skal oppgaven se på trekk ved
den bosniske landegruppen i Norge, samt dens relasjoner til Norge og Bosnia som
mottakerland- og opphavsland.
Et historisk bakteppe må også legges for å kontekstualisere og forklare deres kulturelle
forutsetninger i Norge. Hvem menneskene er, kan være en viktig faktor i hvem de utvikler seg
til å bli, også gjennom generasjoner. Med denne oppgaven vil ikke sporene av den bosniske
landegruppen i Norge forsvinne, men et nytt kapittel vil åpnes med nye spor som vil settes i
fremtiden. Som en samtidshistorisk oppgave er det viktig å påpeke at oppgaven er del av en
«history in the making», og at historien til den bosniske innvandrergruppen med denne
oppgaven på ingen måte er over.
Dermed lyder problemstilling i oppgaven som følgende: Hvorvidt vokste det frem et bosnisk
immigrantsamfunn i Norge som følge av flyktningstrømmen som startet i 1992, i lys av
førstegenerasjons nordmenn med innvandrerbakgrunn fra Bosnia-Hercegovina? Dette
medfølger et sterkt fokus på muntlige innvandringshistorier.

1.2. Konfliktene i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995; et historisk bakteppe
Hendelsene i Bosnia fra 1992 til 1995 står som den groveste menneskerettsforbrytelsen i
Europa etter andre verdenskrig.5 Mulighetene for at noe slikt kan gjenta seg, står som et
historisk skrekkscenario.

4 Ringdal, Siv. (2007). Lapskaus Boulevard: Et gjensyn med det norske Brooklyn. Forlag: Golden Slippers. S.
162.
5 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. (ukjent). “1992-1995 Bosnia-Hercegovina Jugoslavia”.
Hentet fra: http://www.folkemord.no/Bosnia
2