Kine-Trangsrud

119 Pages·2017·8.96 MB·Norwegian

«Vær forsiktig, 

dette kan komme til å endre livet ditt»

En etnografisk studie av taijiquan og buddhisme som
selvsøkende praksis i Oslo

Kine Trangsrud
Masteroppgave i sosialantropologi ved
Sosialantropologisk institutt
Universitetet i Oslo
Mai 2018
!I
!II
«La meg fortelle deg hvorfor du er her. Du er her fordi du vet noe. Hva du vet, kan du
ikke forklare. Men du føler det, du har følt det hele livet. Noe er galt med verden. Du
vet ikke hva det er, men det er som en splint i livet - som gjør deg gal. Det er denne
følelsen som har ført deg hit. Vet du hva jeg snakker om?»
- Gunaketu, 26. januar 2017. (Sitat fra filmen Matrix)
!III
!IV
Copyright Kine Trangsrud
2018
«Vær forsiktig, dette kan komme til å endre livet ditt»
Kine Trangsrud
http://www.duo.uio.no
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
!V
!VI
SAMMENDRAG
Denne avhandlingen baserer seg på et seks måneder langt feltarbeid på henholdsvis Norsk
Taiji Senter og Oslo Buddhistsenter. Teksten tar for seg på hvilken måte kampkunsten
taijiquan, meditasjon og buddhistisk filosofi benyttes som terapeutiske redskap for
selvsøkende praksis blant utøvere i Oslo. I den forbindelse ble det nødvendig å belyse bruk
av kropp og sanser, fordi dette var et viktig anliggende for informantene mine. Underveis i
praksisen på buddhistsenteret oppstår det en dobbelthet: på den ene siden legges det vekt på
verbale kommunikasjonsøvelser, og i andre tilfeller organisert stillhet. I stillheten ønsker
informantene å oppnå en dypere kunnskap om selvet. I dette selvsøkende forløpet oppstår det
i tillegg andre viktige prosesser: selvutviklingen foregår i et relasjonelt rom med andre
aktører, og på denne måten skapes tillit og sterke bånd mellom mennesker. Med andre ord er
selvutvikling mer enn bare selvutvikling - ettersom den skjer i samhandling med andre, er det
viktige relasjonelle aspekter med i bildet.
Det terapeutiske behovet samfunnsutviklingen og den kartesianske dikotomien bringer med
seg, imøtekommes av praksiser som meditasjon og taijiquan. Deltakelse på sentrene er for
informantene kilde til østlig filosofi og perspektiv, kursene presenterer håndterbare verktøy
for oppnåelse av økt tilstedeværelse og indre ro - og er samtidig en protest mot
samfunnsutviklingen de erfarer på kroppen: de tar ansvar for sin egen psykiske helse.
Samtidig er kursene tilrettelagt for det moderne samtidsmennesket. Også her oppstår en
dobbelthet, hvor utøverne ikke kommer unna samfunnets forpliktelser de protesterer mot.
Det var en vakker dag. Bølgene brøt om den vesle øya, ute i havet.
Prinsen lå på stranden, under solen, utenfor språket.
Han gned seg i øynene, nikket på hodet, da fuglen sa:
Prins Adrian, jeg har fløyet langt, helt fra Kapingamarangi –
det har jeg gjort for å synge ingenting-sangen for deg:
«Når ingenting møter ingenting oppstår ingenting, oppstår ingenting.
Når ingenting savner ingenting, ønsker ingenting –
da er alle ting i ro.»
(Diktet Fuglen fra Kapingamarangi, lest av Gunaketu, 1. mai 2017. 

Opprinnelig oversatt av Jan Erik Vold).
!VII
!VIII
FORORD
Det er mange som fortjener en ekstra takk i forbindelse med denne oppgaven. Jon Henrik
Ziegler Remme har vært en suveren veileder fra begynnelse til slutt. Takk for all motivasjon,
inspirasjon og gode samtaler - for at du aldri ga opp på de mange, og noen ganger helt sikkert
urelevante ideene mine og for at du hele veien ga meg tro på meg selv og prosjektet. Takk til
medstudentene på lesesalen som villig svarte på spørsmål, kom med gode ideer og var
støttende når skrivingen ble vanskelig og tung. Jeg kommer til å savne alle de inspirerende
samtalene, såvel som frustrasjonene, på pauserommet. Takk for alle gode vennskap som jeg
vet jeg vil ta med meg videre. En ekstra takk til informantene og ledere ved sentrene som tok
meg så godt i mot, og ledet oppgaven min inn i en retning jeg på forhånd ikke visste at den
skulle ta. Uten dere hadde ikke denne oppgaven latt seg gjøre. Jeg er takknemlig for deres
tålmodighet, velvillighet og åpenhet, og for deres støtte til min egen personlige utvikling.
Takk til sosialantropologisk institutt for økonomisk finansiering.
Mine kjære foreldre, Wenche og Jøran, som støttet hele veien og var behjelpelig med både
rettlesing og hundepass for å gjøre ting litt lettere for meg. Dere er gull verdt. Takk til
tålmodige venner som svarte på vanskelige spørsmål eller dro meg med ut når jeg absolutt
trengte det. Takk til min kjære bror, Kim Adrian, som med sitt alternative virke har vært god
støtte og en inspirasjonskilde fra begynnelse til slutt. Takk til alle som har hjulpet til med
korrektur og kreative innspill: Anna, Ida, Mamma, Rune, Elise, Oddmund og Camilla.
En stor takk til samboer Rune Marius Farstad som har vært tålmodig gjennom alle disse
årene, og gjort hverdagen enkel for meg slik at jeg kunne fokusere på prosjektet. Selv om
engasjementet for antropologi ikke kan sies å være gjensidig, skal du i hvert fall ha takk for at
du har opptrådt ekstremt tålmodig i situasjoner der jeg forsøker å dele mitt antropologiske
perspektiv, og for at du i det minste har latet som om du henger med på anekdotene mine.
En siste takk til farmor som jeg vet ville vært veldig stolt. Jeg er lei meg for at du aldri fikk
oppleve denne dagen. Denne oppgaven er for deg. 

1940 - 2016.
!IX
!X